Theodor vant ordet

Alle seks idrettsklassene deltok og kåret skolens vinner av "Ta ordet!"-konkurranse.

Etter intense uker med arbeid rundt retorikk og appellsjangeren, der hver klasse kåret sin egen vinner, var det til slutt Theodor Hagen i 1IDA som stakk av med seieren – nå går veien videre til workshop i Oslo (se lenger ned).  

Personlig tale

Theodor imponerte juryen med sin sterke og personlige tale om psykisk helse blant idrettsutøvere. Han belyste de usynlige byrdene mange unge idrettsutøvere bærer på, og understreket behovet for åpenhet og støtte i idrettsmiljøet.

– Jeg synes det var veldig gøy å vinne, sier Theodor etter seieren.

– Teksten er personlig for meg fordi jeg har opplevd det selv. Jeg håper at min tale kan bidra til å sette fokus på et viktig tema som ofte blir oversett.

Hans tale inkluderte gripende eksempler, som historien om et av Norges mest lovende fotballtalenter som bare var 16 år da presset ble for stort, og han utviklet spiseforstyrrelser. 

Theodor tok opp utfordringene med å balansere skole og idrett, presset om å prestere, og viktigheten av å skape et miljø der det er like naturlig å be om hjelp for psykiske plager som for fysiske skader.

Les hele talen her 

Ta ordet! 

Et av Norges mest lovende fotballtalenter var bare 16 år gammel da han ikke lenger klarte å håndtere presset. Han utviklet spiseforstyrrelser og har ikke rørt en fotball siden. Dette er en brutal påminnelse om hvor viktig det er å snakke om et tema vi ofte unngår – psykisk helse blant idrettsutøvere.

Det er ingen tvil om at idrett kan være fantastisk. Det gir oss muligheten til å utvikle ferdigheter, oppleve mestring og oppnå drømmer. Men vi må også være klar over at bak medaljene, æren og suksesshistoriene, finnes det ofte en annen side. En side som ikke vises på TV-skjermen eller i avisoverskriftene. Det er historier om unge mennesker som bærer på en usynlig byrde, som sliter i stillhet, fanget i en verden der perfeksjon og prestasjon er alt. 

For det første: Å balansere idrett og skole er en stor utfordring for mange unge utøvere. Vi ønsker å bli de beste, vi trener flere timer hver dag, og det er en drøm for mange av oss å oppnå noe stort. Men samtidig må vi også takle skolearbeid, lekser, prøver og eksamener. Det føles som å ha to fulltidsjobber – en i klasserommet og en på treningsbanen. Vi lever i en prestasjonskultur der både karakterer og idrettsresultater teller, og dette kan bli overveldende for travle tenåringer. 

I en undersøkelse fra TV 2 kom det frem at 18 unge menn som gikk på toppidrettsgymnas, valgte å avslutte livet sitt. Dette er 18 tapte liv – 18 drømmer som ble knust. 18 potensielle verdensmestere. Dette viser at dette presset kan bli så stort at det man ikke tror det finnes noen vei ut, ingen pustepause. Vi må forstå at det ikke er skamfullt å slite. Vi må snakke mer om det, for å kunne gi hjelp før det er for sent. 

For det andre: Skader og psykiske plager er dessverre noe de fleste idrettsutøvere vil oppleve i løpet av karrieren. Kroppen blir presset til sitt ytterste, men det psykiske kan være en enda større belastning. Det er ikke uvanlig at unge utøvere opplever utbrenthet, angst og depresjon. Ofte føler vi at vi må være "sterke" og "tøffe" – vi skal liksom bite tennene sammen og bare kjøre på, uansett hva. Men dette er en giftig mentalitet. 

Vi har sett eksempler på utøvere som kjemper med alvorlige psykiske utfordringer, men som ikke tør å be om hjelp. De tenker kanskje at det er et tegn på svakhet, eller at de vil skuffe laget, treneren eller foreldrene. Dette må vi endre. Vi må skape et miljø der det er like naturlig å be om hjelp for hodet som for en skadet ankel. Det er ikke et nederlag å si at man trenger en pause, eller at man trenger noen å snakke med.

For det tredje, og kanskje det aller viktigste: Ja, det er et press på oss utøvere, men idrett kan også være en utrolig kilde til glede, mestring og fellesskap. Når vi står på banen, i vannet eller på fjellet, kjenner vi ofte en frihet som ingenting annet kan gi. Vi lærer disiplin, samarbeid og hvordan vi setter oss mål – ferdigheter som varer livet ut. Studier viser at de som driver med idrett, ofte er mer fornøyde med livet generelt. Så vi må finne måter å bevare denne gleden på, selv når presset er stort. Uansett om du spiller for Tjølling eller om du spiller på Barcelona så har du nok følt på presset. Derfor er det viktig at vi vet hvordan vi kan håndtere det. 

Det er viktig å snakke om dette: Idrett er ikke bare for kroppen, det er også for hodet. Når vi deltar i idrett, bygger vi vennskap, opplever tilhørighet, og vi får en arena der vi kan vokse som mennesker. Vi må beskytte denne positive kraften. Vi må sørge for at det å drive med idrett ikke blir en byrde, men en glede – for alle, uansett nivå. 

Noen vil kanskje si: "Press er bare en del av det å være idrettsutøver." Ja, men vi må lære å håndtere det på en sunn måte. Det handler ikke om å tåle alt, men om å finne en balanse. Vi må være åpne om de mentale utfordringene vi står overfor, slik at vi kan skape et miljø der alle føler seg trygge nok til å si ifra. Det er ikke et tegn på svakhet å sette grenser – det er et tegn på styrke. Jeg har selv vært i miljøet lenge, og vet godt hvordan det er å føle på presset. Fotball som en gang var det eneste jeg ville, ble til noe som jeg gruet meg til, og jeg vet at jeg ikke er alene. Vær tøff nok til å si ifra. 

Vi må ta ansvar: Både utøvere, trenere, foreldre og støtteapparat. Vi må bygge en kultur der psykisk helse er like viktig som fysisk helse. Vi må støtte hverandre, lytte til hverandre og ikke minst våge å snakke om det som er vanskelig. Idrett skal være gøy. Det skal være en kilde til glede, ikke til stress og bekymringer. 

Så la oss jobbe sammen: For å skape en fremtid der idretten forblir en positiv kraft i livet til unge mennesker. La oss være der for hverandre, løfte hverandre, og sørge for at ingen føler seg alene med problemene sine.

Høyt retorikknivå

Norsklærerne på idrettsfag utgjorde juryen Tonje Bergersen, Kristine Ohrem Bakke, Amalie Barner Anthonsen og Elin Vold. De forteller at nivået blant årets deltakere var imponerende høyt.

Det ble derfor en krevende oppgave å velge en vinner blant så mange sterke bidrag, og det tok litt tid før de bestemte seg mens spente elever ventet på avgjørelsen.

Foruten Theodor, presenterte de øvrige klassevinnerne engasjerende taler om viktige temaer som Aazheimers, språkdebatt, motivasjon i idrett, personlige utfordringer og rusavhengighet.

– Dette vitner om et stort engasjement og refleksjon blant våre elever, som tør å ta opp viktige, modne og ofte krevende temaer, sier Kristine Ohrem Bakke.

Håper på nasjonal konkurranse

Initiativet til å delta i "Ta ordet!"-konkurransen kom fra norskkoordinator Tonje Bergersen. I fjor konkurrerte elevene i hennes klasse om hvem som skulle delta nasjonalt. I år deltar hele idrettsavdelingen, og både lærere og elever har vært svært engasjerte.

–  Retorikk er opprinnelig et muntlig fag som handler om å utvikle sin egen stemme, sier Bergersen.

– Man komponerer seg muntlig på en annen måte enn skriftlig. Dette er spesielt relevant i møte med kunstig intelligens; fokus på egen stemme og det å ta ordet er viktigere enn noen gang, poengterer hun.

Og hvem vet: Kanskje flere klasser melder seg på Ta ordet!-konkurransen neste år?

Dette venter skolefinalisten:

• Retorikkworkshop og semifinale: Theodor skal 23. oktober delta på en workshop i Oslo sammen med andre skolevinnere og masterstudenter i retorikk. Alle fremfører sine taler og får tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene reviderer han talemanuset sitt og sender det inn.
• Utvelgelse til finalen: Retorikkgruppen ved Universitetet i Bergen velger ut seks finalister til "Ta ordet!"-finalen basert på innsatsen under workshopen og det reviderte talemanuset.
• Finale i Bergen: Hvis Theodor blir en av de seks finalistene, deltar han i en ny workshop for å videreutvikle talen sin før finalen. I Bergen holder finalistene talene sine for publikum og en fagjury som kårer vinneren.
• Premier: Alle finalistene får et diplom, og vinneren mottar en premie på 10.000 kr fra Sparebanken Vest.

I tillegg kan han bli valgt ut til Nordisk Talefest, hvor deltakere fra Norge, Danmark og Sverige møtes til en talefest og fremfører sine taler.