August i fjor kom Anita Velychko fra Milano til Larvik for ett år som utvekslingselev på musikk og dans. På de åtte månedene har hun lært seg flytende norsk – både muntlig og skriftlig.
− Jeg så Skam før jeg kom hit, det var den norsken jeg hadde hørt. Da elevene i klassen snakket, synes jeg det hørtes ut som de sang, forteller Anita.
Nå har hun nettopp hatt vurdering i danseteknikk, og smiler imøtekommende. Vi tar turen utenfor skolen for frisk luft og kanskje litt april-sol.
Gråt første skoledag
Det er lett å la seg imponere av 17-åringen. I tillegg til at språket sitter, har hun topp karakterer i alle fag, hun har vært til hjelp og inspirasjon i Kombinasjonsklassen og bidrar mye sosialt i Vg1 danseklassen. Anita valgte Norge som utvekslingsland for å ikke dra dit «alle andre» reiser, som USA, Canada eller Australia.
− Selv om jeg gråt på toalettet første skoledag fordi alt var så ukjent, og mange kjente hverandre fra før, har jeg aldri tvilt på at jeg ville være her, sier Anita.
Hjemme i Italia har vennene ikke vært fysisk på skolen det siste året. Moren fra Polen og faren fra Ukraina er sykepleiere og har jobbet veldig mye siden koronaen kom. Anita forteller at de er glade for at hun er her i Norge mens koronaen herjer i hjemlandet.
− Jeg har fått vært på skolen det meste av tiden, bortsett fra når vi er på rødt nivå. Men det går fint. Hadde det ikke vært for venner og familie der hjemme, så hadde jeg blitt her, sier hun, og fortsetter:
− Kombinasjonen mellom by og natur gjør at jeg finner roen. At nordmenn kan være litt introverte tror jeg bare gjør at jeg klarer å slappe enda mer av, på en måte. Det er ikke noe stress, og jeg føler meg alltid glad, forteller Anita.
Tett forhold til lærerne
Siden hun var tre år har dans vært en favoritt, hun elsker følelsen det gir.
− Jeg kobler helt av. Lærerne her er fantastiske, og det er så godt forhold mellom dem og oss elever. På skolen hjemme må vi bruke mr. og mrs. og etternavn. At vi kan bruke fornavn her er med på at vi kan senke skuldrene, og vi er mer på samme nivå, sier Anita.
Til høsten venter siste året på videregående skole i Italia. Veien etter det har hun ennå ikke bestemt, hun har tenkt på medisin, men mulighetene er så mange.
− Jeg vet at jeg vil tilbake til Norge for å studere, sier hun.
Norsken løsnet med Teams
Den videregående skolen hjemme i Italia er en språkskole der Anita tar spansk, tysk og engelsk, i tillegg til morsmålet italiensk. Det er liten tvil om at hun har et velutviklet språkøre, og en særegen interesse av å lære språk – som hun mener er med på å gi folk identitet og tilhørighet.
− Jeg er stolt av meg selv. I starten turte jeg å bare snakke norsk med de nærmeste vennene mine, men da vi hadde undervisning på Teams bestemte jeg meg for å prøve foran hele klassen. Og siden da har jeg bare snakket norsk, sier Anita.
Hun har fått gode venner på Thor Heyerdahl, og bor nå sammen med familien til ei venninne i klassen i Helgeroa, der de har naturen tett på seg.
− Jeg føler sjøen kaller på meg nesten. Det gir meg en så god følelse å være tett på naturen, jeg går tur omtrent hver dag. I Milano har vi ikke naturen så lett tilgjengelig.
Heldigvis har ikke korona kommet i veien for å utforske utvekslingslandet. I høstferien besøkte Anita Lillehammer, Trondheim, Kristiansund, i vinterferien ble det skiferie på Rauland, og hun har vært i Horten og Oslo.
I juni reiser Anita tilbake til Italia.
− Jeg kommer til å savne alle de gode vennene mine her. Jeg håper jeg ser de om ikke lenge igjen.