Elev-PC og leieavtale
Alle elever ved de videregående skolene i Vestfold må bruke PC i undervisningen. Det er ikke mulig å bruke egen privat PC eller nettbrett.
Hovedregelen er at elever i Vestfold må leie elev-PC.
Noen elever skal låne PC i stedet for å leie, og skolen sier ifra hvis det gjelder deg. Dette er vanlig i voksenopplæringen, men også andre grupper som kombinasjonsklasser.
Les mer om leieavtalen på fylkeskommunens hovednettsted.
Slik kommer du i gang med skole-PCen din
Forsikringsordning for elever
Alle elever i Vestfold fylkeskommune er dekket av ulykkesforsikring og reiseforsikring. Ved yrkesfaglig fordypning og utplassering har elevene også yrkesskadeforsikring. Fylkeskommunenes reiseforsikring er i Gouda, mens ulykkesforsikring og yrkesskadeforsikring er i KLP.
Hva dekker ulykkesforsikringen?
Ulykkesforsikringen dekker plutselige og uforutsette skader som inntreffer på skolens område i skoletiden og under alle aktiviteter i fylkeskommunal regi (f.eks. klasseturer). I tillegg omfatter forsikringen direkte vei til og fra skolen og hjemmet.
Forsikringen gjelder også under praktisk yrkesopplæring og opplæring i bedrift som er en del av undervisningen. Forsikringen gjelder skader som inntreffer i ordinær arbeidstid og på direkte vei mellom hjemmet og arbeidsstedet. Forsikringen erstatter ikke behovet for yrkesskadeforsikring.
For internatelever gjelder forsikringen også under opphold på skole utenfor ordinær undervisningstid og på direkte reise til og fra skolen i forbindelse med ferie m.m.
Deltakere på Erasmus+, lærlinger og lærekandidater i utlandet omfattes også av forsikringsordningen.
Foreldelsesfristen for å melde erstatning etter yrkesskadedekningen er 1 år fra skadedato.
Hva dekker reiseforsikringen?
Reiseforsikringen gjelder for elever og lærlinger, og dekker skade på reiser i inn-/utland på reiser i forbindelse med opplæringen og i regi av skolen. Elever i voksenopplæringen, elever i forberedende år for minoritetsspråklige elever/kombinasjonsklasser og elever/ungdom i OT-tiltak/oppfølgingstjenesten er også dekket av reiseforsikringen.
Reiseforsikringen dekker skade på bl.a. reisegods, medisinske kostnader, hjemtransport, avbestilling, forsinket bagasje m.v.
Forsikringen dekker reiser på inntil 180 dager.
Yrkesskadeforsikring ved yrkesfaglig fordypning, utplassering og for ungdom i oppfølgingstjenesten
For elever og ungdom i oppfølgingstjenesten som er utplassert i bedrift, er hovedregelen at bedriftens yrkesskadeforsikring skal gjelde.
NB! Fylkeskommunen har en egen yrkesskadeforsikring for elever/ungdom utplassert i enkeltpersonforetak (ENK) uten andre ansatte enn innehaver/eier. For at forsikringen skal gjelde må enkeltpersonforetaket være registrert hos forsikringsselskapet, og det må være inngått en avtale om utplasseringen mellom bedriften og fylkeskommunen.
Spørsmål
Spørsmål som gjelder forsikring rettes til skolens administrasjon.
Fraværshåndtering
Formålet med reglene om fravær i videregående skole er å bidra til at elevene møter til opplæringa, og å forberede dem på regler som gjelder i arbeidslivet.
Det regnes som fravær når eleven ikke er til stede i opplæringa som avtalt. Eleven skal gi beskjed til skolen første dag ved fravær, og har selv mulighet til å egenmelde helserelatert fravær inntil fraværsgrensa er nådd. Fraværsgrensa gjelder timefravær i enkeltfag.
Elever kan ikke søke permisjon fra videregående opplæring, alt fravær er fravær. Noen fraværsgrunner gir likevel rett til unntak fra fraværsgrensa.
Høyt fravær i fag kan få store konsekvenser for eleven. Alle typer fravær kan føre til manglende vurderingsgrunnlag i fag. Eleven får varsel før fraværsgrensa i fagene nås og påminnelser om å levere dokumentasjon for fravær.
Fraværshåndtering i videregående skoler
Planlegger du fravær knyttet til velferdsforhold, religiøse høytidsdager, lovpålagt oppmøte, hjelpearbeid, politisk arbeid, trygghetskurs på bane, vei eller førerprøve, eller er du kvalifisert til å delta på et arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå? Bruk dette skjemaet for å søke skolen om forhåndsgodkjenning av fraværsårsaken: Skjema for forhåndsgodkjenning av fraværsårsak
Klage på inntak
Dersom du mener at søknaden din ikke er behandlet i samsvar med opplæringsloven og gjeldende nasjonal og lokal forskrift, kan du klage på avgjørelsen.
Hvordan klage?
I klagen må du presisere:
- hvilket vedtak du klager på
- årsaken til at du klager
- den eller de endringer du ønsker
- eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen
Når er fristen for å klage?
Klagefristen er 3 uker fra den dagen du har fått melding om skoleplass/svar på søknaden. Klagen må være skriftlig og underskrevet av klageren eller fullmektig. Klagen sendes til fylkeskommunen ved inntakskontoret. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt fylkeskommunens særskilte klagenemnd.
Last opp eller send i posten
Du kan laste opp klagen som sikker, digital post via eDialog eller sende den til:
Vestfold fylkeskommune
Inntak
Postboks 1213, Trudvang
3105 Tønsberg
Klage på standpunkt
Du har rett til å klage på standpunktvurderinga i fag, og i orden og oppførsel om du mener vurderinga er feil. Du kan ikke klage bare fordi du er uenig i standpunktkarakteren. Du kan klage hvis du mener at:
- Du ikke har fått informasjon om hva som blir vektlagt i vurderinga til standpunkt.
- Kompetansen din ikke er vurdert på flere og varierte måter.
- Kompetansen din ved avsluttinga av opplæringa ikke er vektlagt.
- Faglærer har vektlagt utenforliggende hensyn i vurderinga i fag som eksempelvis din oppførsel, din orden, ditt fravær eller din innsats (i andre fag enn i kroppsøving).
- Formelle feil som f.eks at varsel om ikke vurdering (IV) ikke er gitt, eller ikke er sendt innen rimelig tid.
- Formelle feil som at varsel om nedsatt orden/oppførsel ikke er sendt.
Før du klager på standpunkt i fag og på IV bør du be faglærer om begrunnelse for karakteren, om du ikke allerede har fått det. Du har også rett til en begrunnelse fra kontaktlæreren din om du er satt ned i orden eller oppførsel. Har du ikke fått det, så be om det før du klager.
Er du sikker på at dette er en standpunktklage?
Hvis klagen din ikke handler om kulepunktene over, men at du ønsker å klage på den underveisvurderinga og opplæringa du har fått, er det ikke riktig å sende en standpunktklage. Du har ikke formell rett til å klage på underveisvurdering. I slike tilfeller kan du likevel sende skolen en henvendelse på den opplæringa du har fått. Dette vil ikke påvirke den vurderinga du har fått, men skolen kan gjøre tiltak for å rette på det du forteller. I slike tilfeller skal du ikke bruke skjemaet om standpunktklage, men heller sende skolen en e-post.
Om du ønsker å klage på dårlig skolemiljø, mobbing eller trakassering kan du finne mer informasjon på siden Elevenes skolemiljø.
Standpunktklagen må inneholde:
- Begrunnelse for klagen. Her må du prøve å være så konkret og saklig du kan.
- Vise hvordan du har møtt til og deltatt aktivt i undervisning og underveisvurdering.
- Andre opplysninger som er relevante for klagebehandlinga.
Når er fristen for å klage?
Klagefristen er 10 kalenderdager fra karakteren ble publisert av skolen din. Du har selv ansvar for å følge med på når standpunkt blir satt. Dersom du innenfor 10 kalenderdager ber om en begrunnelse for vurderinga fra faglærer/kontaktlærer eller andre på skolen, vil fristen bli utsatt til du har fått tilbakemelding. Det er viktig at du henvender deg skriftlig dersom du trenger en begrunnelse, slik at det kan dokumenteres. Om du ikke mottar et svar i løpet av et par dager, bør du ta kontakt med noen i skolens ledelse.
Dersom skolen mottar klager etter klagefristen, vil klagen som hovedregel bli avvist.
Hvordan klage?
Registrer din klage på standpunkt
Hvem behandler klagen din?
Det er den videregående skolen du går på som behandler klagen din i første omgang. Om skolen gir deg medhold i klagen, settes en ny karakter. Om du ønsker ny behandling, kan du klage på skolens vedtak og skolen videresender den nye klagen din til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Om skolen ikke gir deg medhold i klagen din, vil klagen bli videresendt til statsforvalteren. Da får du tre dager på deg til å kommentere skolens redegjørelse og faglærers begrunnelse for hvorfor de mener vurderinga er i tråd med forskriften. Eventuelle kommentarer fra deg på skolens redegjørelse eller faglærers begrunnelse, skal sendes på e-post til skolen din.
Om du får medhold fra statsforvalteren, sendes saka tilbake til skolen som skal vurdere om karakteren skal endres eller om den opprinnelige karakteren skal stå. Den karakteren du da får er endelig, og kan ikke klages på.
Dersom statsforvalteren gir deg medhold i en klage i orden eller i oppførsel, er det statsforvalteren som setter ny karakter. Den nye karakteren er endelig.
Nyttige steder å hente mer informasjon
Kapittel 9 i opplæringsforskrifta: Individuell vurdering.
Kapittel 10 opplæringsforskrifta: Klage på sluttvurdering.
Statsforvalterens informasjonssider om standpunktklage.
Utdanningsdirektoratets informasjon om Standpunktvurdering.
Klage på skriftlig eksamen
Som elev eller privatist har du rett til å klage på karakteren du har fått på skriftlig eksamen. Hvis du er under 15 år, må foresatte godkjenne at du klager. Foresatte har selvstendig klagerett for elever under 18 år.
Når er fristen for å klage?
Klagefristen er 10 dager fra det tidspunkt du er gjort kjent med eller kunne gjort deg kjent med karakteren.
Hva skjer etter at du har registrert klagen?
Klagen vil bli sendt til en egen klagenemd. Klagenemden skal vurdere om den gitte karakteren er urimelig i forhold til eksamensprestasjonen. For at karakteren skal heves, er det ikke tilstrekkelig at besvarelsen kan virke noe strengt bedømt. Karakteren kan også senkes dersom klagenemden finner at den opprinnelige karakteren er urimelig god.
Det er viktig å være klar over at resultatet av klagen kan bli at karakteren endres opp, ned eller blir stående, og du kan ikke klage på den nye karakteren. Det gis heller ingen begrunnelse på resultatet av klagebehandlingen.
Hvordan klage?
- Som elev registrerer du din klage på skriftlig eksamen direkte i InSchool.
- Privatister registrerer klage på skriftlig eksamen direkte i Privatistportalen
Klage på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen
Hva kan du klage på?
På muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen kan du bare klage på formelle feil (ikke faglige hendelser) som har hatt noe å si for resultatet. Dersom det har skjedd en formell feil med eksamen, vil du miste karakteren din og få tilbud om ny eksamen.
Eksempler på formelle feil kan være:
- spørsmål og/eller problemstillinger som ligger utenfor kompetansemålene i læreplanen for faget
- for liten tid til eksaminasjonen i forhold til gjeldende regler
- urimelige forstyrrelser under eksamen
Når er fristen for å klage?
Klagefristen er 10 dager fra det tidspunkt du er gjort kjent med, eller kunne gjort deg kjent med karakteren.
Hva skjer etter at du har registrert klagen?
Skolen ber først om en skriftlig uttalelse fra faglærer og sensor. Disse uttalelsene skal du få en kopi av. Sammen med en uttalelse fra rektor, sender skolen klagen videre til klageinstansen. Det er statsforvalter i Vestfold og Telemark som er klageinstans.
Statsforvalter vurderer alle innkomne fakta og vurderer disse opp mot gjeldende lover og forskrifter.
- Medhold i klage
Dersom du får medhold i klage på muntlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen fag vil eksamen bli annullert. Det blir da bare standpunktkarakteren som kommer på vitnemålet. Dersom du ønsker det, kan du gå opp til ny eksamen. Om du har vært oppe i et "trekkfag", vil du da få trukket et nytt fag. - Avslag på klage
Dersom du får avslag på klagen sendes vedtaket om dette til deg med kopi til skolen. Resultatet fra eksamen blir stående og kommer på vitnemålet. Du kan ikke klage på dette vedtaket.
Hvordan klage?
Registrer din klage på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen
Klage på opplæringa eller skolemiljø
Det kan være sider ved opplæringa du ønsker å ta opp. Det kan også være spørsmål knytta til hvordan opplæringa er organisert og praktisert. Eksempel på dette kan være opplæringstempo, arbeidsmåter, formidling, fagstoff, vurdering, fraværsføring eller andre aspekter ved læring og undervisning.
Tenk gjennom hva du vil ta opp, og hvordan dette påvirker opplæringa di. Videre bør du tenke over hva du mener læreren kan gjøre annerledes, og hva du selv kan gjøre for å få best mulig utbytte av opplæringa. Dersom du opplever at det er vanskelig å ta opp spørsmålene på egenhånd eller i forbindelse med evaluering av opplæringa i faget, kan det hende du kan få hjelp av klassens tillitselev eller kontaktlærer. Du kan også kontakte rådgiver, avdelingsleder eller rektor.
Dersom du ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, eller vil si fra om mobbing og trakassering, skal du varsle etter rutinene du finner på siden om Elevenes skolemiljø.
Klage på fattet enkeltvedtak
Har du fått et enkeltvedtak som du ønsker å klage på? Følg informasjonen om klageadgang, klagefrist og klageinstans som står i vedtaket du har fått.
Støtte fra Lånekassen
Utstyrsstipend
Alle elever har rett til utstyrsstipend, men du må søke om det. Pengene skal ikke betales tilbake.
Utstyrsstipend er ment å bidra til å dekke skolemateriell, som for eksempel leie av PC, kjøp av bøker, arbeidsklær eller annet utstyr.
Søk om utstyrsstipend så fort du har fått skoleplass. Jo tidligere du søker, jo større er sjansen for å få pengene til skolestart.
Du kan selv se hvor mye penger du kan få: Videregående skole
Borteboer- og innteksavhengig stipend
Noen elever kan få borteboerstipend og noen kan få inntektsavhengig stipend.
Du kan også ha rett til blant annet lån til skolepenger, reisestipend, forsørgerstipend hvis du har barn og lån hvis du er 18 år og ikke bor sammen med foreldrene dine.
Er du lærling?
Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater får ikke utstyrsstipend, men kan ha rett til lån og andre typer stipend.
Flyktninger kan få flyktningstipend
Utenlandske statsborgere kan på visse vilkår få flyktningstipend hvis de har fått beskyttelse (asyl) i Norge og tar videregående opplæring her. Voksne flyktninger som tar grunnskole, kan også ha rett til flyktningstipend.
Hvordan søke stipend?
Siste frist for å søke stipend er 15. november.
Søk om stipend på lanekassen.no eller via vigo.no. Du bruker søknaden for videregående opplæring.
Når du søker, sjekker Lånekassen automatisk om du har rett til andre stipend også.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt på postmottak@lanekassen.no
Skolemiljø
Vi jobber for å gi alle elever et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, inkludering trivsel og læring i tråd med Opplæringslova § 12-2.
Det er nulltoleranse mot krenking, for eksempel mobbing, utestenging, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ha gode rutiner som forebygger at krenkelser etter opplæringsloven skjer.
Skoleregler
Hensikten med felles skoleregler for elever ved de videregående skolene i Vestfold er å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø med tydelige rammer som fremmer god orden og oppførsel. Det skal bidra til at de utvikler kunnskap, holdninger og ferdigheter til å kunne mestre livene sine.
Skoleregler for videregående skoler i Vestfold regulerer elevenes rettigheter og plikter som ikke er fastsatt i annet regelverk.
Se også kunngjøring i Norsk Lovtidend: Forskrift om felles skoleregler for elever ved fylkeskommunale videregående skoler, Vestfold - Lovdata
Klagerett
For informasjon og skjemaer for klager på:
- vedtak om realkompetansevurdering
- fag-, svenne eller kompetanseprøve
- vedtak om særskilt språkopplæring
Gå til Klagerett - Vestfold fylkeskommune
Tilpasset opplæring
På Greveskogen har vi egen plan for tilpasset opplæring.
Karakter i fag
(Fra forskrift til Opplæringsloven § 3‒4)
Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:
- karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget
- karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget
- karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget
- karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget
- karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget
- karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.
I enkelte fag kan det i stedet for tallkarakter benyttes vurderingen bestått / ikke bestått. Hvilke fag dette gjelder, er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått, skal vurderingen minst tilsvare karakteren 2.
Karakter i orden og oppførsel
(Frå forskrift til Opplæringsloven § 3‒6): I orden og i oppførsel skal ein av desse karakterane nyttast:
a) God (G) Vanleg god orden og vanleg god åtferd
b) Nokså god (Ng) Klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd
c) Lite god (Lg) I ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd.
Dette er kriteriene som brukes ved fastsetting av karakter i orden og oppførsel:
a) Orden
Vurderingen i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Anmerkning blir gitt hvis eleven uten gyldig grunn:
a. kommer for seint til opplæringen
b. møter uforberedt / ikke gjør lekser
c. ikke leverer arbeid til avtalt tid
d. ikke har med seg nødvendig utstyr
e. ikke dokumenterer fraværet sitt til de frister som er satt
f. ikke deltar aktivt i opplæringen i den form den gis
g. ikke behandler utlevert utstyr på forsvarlig måte
h. ikke følger verne- og sikkerhetsregler og bruker nødvendig arbeidstøy og verneutstyr
i. ikke holder orden på arbeidsplassen sin og i fellesområder
b) Oppførsel
Vurderingen av elevens oppførsel skal handle om hvordan eleven oppfører seg mot andre i skolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. Her vil det blant annet kunne trekkes inn om eleven tar hensyn til og har respekt for andre. Det understrekes videre at vurderingen i oppførsel ikke bare er knyttet til det som skjer i opplæringen, men også det som skjer utenfor. Det betyr blant annet at det som skjer i skoletiden, på vei til og fra skolen, arrangement i skolens regi, herunder skoleturer, vil kunne trekkes inn i vurderingen. Det som skjer i elevens fritid vil som hovedregel ikke kunne trekkes inn i vurdering i oppførsel.
Anmerkning blir gitt hvis eleven uten gyldig grunn:
a. bevisst unnlater å møte til opplæringen uten gyldig grunn
b. utøver uakseptabel språkbruk, mobbing, fysisk og psykisk vold eller annen truende eller krenkende oppførsel overfor andre
c. bryter fylkeskommunens IKT-reglement
i. uakseptabel nettetikk
ii. uakseptabel atferd på skolens nettverk, web-områder, læringsplattform og liknende
iii. uaktsom atferd som påfører skade på utlevert utstyr
d. bruker mobiltelefon i timene uten etter avtale med lærer
e. behandler bygninger, anlegg og utstyr, herunder elektronisk utstyr, på en uforsvarlig måte, og ikke følger regler for spesialrom
f. røyker/snuser på skolenes område
g. bruker, handler eller oppbevarer rusmidler på skolens område eller i forbindelse med arrangementer i skolens regi. Det er også forbudt å være påvirket av rusmidler
h. sprer pornografi eller rasisme på skolen
i. har med seg våpen eller andre farlige gjenstander på skolens område
j. fusker på prøver, innleveringer eller i andre vurderingssituasjoner.
Vurderingsforskriften
Forskrift til opplæringslova kapittel 3 forteller oss hvordan skolene skal jobbe med vurdering. Dette gjelder både for grunnskolen og videregående skoler.
Framgangsmåte ved elevklager
Med elevklage menes klage på at elev ikke får oppfylt sine rettigheter (slik disse er beskrevet i Opplæringsloven, forskrift til Opplæringsloven, skolens ordensreglement og rutiner) eller klage på læreres undervisning, orden og adferd. En klar framgangsmåte ved elevklager skal bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet, og skal sikre at klager får en rettferdig behandling.
Man skal alltid prøve å håndtere elevklager på lavest mulig nivå. De fleste klager bør behandles og løses ved direkte kommunikasjon mellom elev(er) og lærer. Partene i en klage skal medvirke til en saklig og konstruktiv prosess der siktemålet er å finne gode løsninger.
1. Klagen skal først tas opp med den læreren klagen gjelder. Klagen skal være så konkret som mulig, og den bør begrunnes. Klagen kan framsettes skriftlig eller muntlig. En elev eller en gruppe elever som klager, kan ta med seg tillitseleven når klagen framsettes muntlig. Skriftlige klager skal alltid undertegnes. Når en hel klasse står bak en klage, bør den tillitsvalgte representere klassen. Dersom elev(er) synes det er vanskelig å kommunisere med lærer de vil klage på, kan klage formidles til den avdelingslederen som er lærerens nærmeste overordnede. Kontoret kan gi beskjed om hvem som er en lærers nærmeste overordnede.
2. En lærer som mottar en elevklage, skal svare på klagen innen ei uke. Dersom lærer synes at klagen er uberettiget, skal dette begrunnes. Når klagen er helt eller delvis berettiget, finner lærer løsninger, gjerne i samarbeid med elevene. Løsningene skal presenteres for elev(er) som har klaget.
3. Dersom elev(er) mener at klage ikke følges tilstrekkelig opp av lærer, kan elev(er) fremme klage til påklagedes nærmeste overordnede. Klagen skal være skriftlig.
4. Lederen som mottar klagen, skal innen to uker fra klagen er mottatt innhente opplysninger fra påklaget lærer, elev(er) som har klaget og eventuelle andre som kan bidra til å kaste lys over saksforholdet.
5. Dersom leder mener at elevklagen er uberettiget, får eleven(e) en skriftlig melding om dette der beslutningen begrunnes. Dersom leder mener at klagen er helt eller delvis berettiget, innkalles påklaget lærer og elev(er) som har klaget til et møte, der hensikten er å finne konstruktive løsninger. Elever som er part i klage, har rett til å ta med foresatte (hvis de er under 18 år) og klassens tillitsvalgte. Lærere har rett til å ta med tillitsvalgte eller annen person. I møtereferatet skal det framgå hvilke tiltak som skal gjennomføres, når de skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for gjennomføring. Det skal også fastsettes et tidspunkt for evaluering av de tiltakene som skal gjennomføres. En skal søke å finne fram til tiltak som lærer og elev(er) er enige om. Dersom enighet ikke oppnås, avgjør leder hvilke tiltak som skal gjennomføres.
6. Dersom elev(er) mener at lærer ikke følger opp vedtatte tiltak eller evalueringen viser at disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt, går ny skriftlig klage til skolens rektor. Rektor gjennomfører samme prosess som beskrevet i pkt. 5