Driftsoppgaver
Melsom gård står for daglig drift av studentboligen, kjøkken og kantine, samt utfører renhold, vaktmestertjenester og vedlikehold på eiendommens store bygningsmasse som er på ca. 28 000 kvm brutto. Melsom gård har 12 ansatte.
Anlegg og bygningsmasse
Virksomhetens bygningsmasse fordeler seg på bygninger relatert til undervisning, studentbolig, hesteanlegg, gårdsdrift og utleieboliger. Teoribygget ble totalrenovert både ut- og innvendig i 2010, samt at kapasiteten på undervisningsarealer samtidig ble utvidet med nye 500 kvm.
Øvrige deler av vår bygningsmasse som rommer administrasjon, kontorer, kantine/ kjøkken, gymsal og internat, er betydelig oppgradert i perioden 2012 – 2014.
Hesteanlegget har oppstallingskapasitet til 76 hester og fremstår som nytt og moderne. Foruten stallplasser fordelt på to staller, består anlegget av to ridehaller, to utendørs ridebaner på henholdsvis grus og gress, 1 km rettbane for trening av travhester og veier til turridning. Vedrørende våre ridehaller, er den nyeste hallen fullisolert og ble oppført i 2012. Hesteanlegget driftes av Stall T.
Vårt store gårdsbruk danner grunnlaget for en betydelig melkeproduksjon. I februar 2013 flyttet melkeproduksjonen inn i et helt nytt og moderne løsdriftsfjøs med blant annet melkerobot. Pr. i dag besitter virksomhetens melkeproduksjon en kvote på ca. 650 tonn. Melkeproduksjonen og dyrket mark driftes av våre forpaktere.
For informasjon kontakt driftssjef Ole Vetrhus på tlf. 970 95 493 eller ole.vetrhus(a)vtfk.no
Gårdsdriften
Bjørn og Kari Lise har drevet fjøs og gård siden 2004.
"Vi har 60 kyr som melker, og med stort og smått er det rundt 200 storfè. Vi leverer ca 600 000 liter melk i året. På Melsom er det 900 daa jord og vi leier 900 daa til, totalt 1800 daa. Her dyrker vi gras og mais til kyrne, høyensilasje til hestene på stallen, hvete, rug og raps. Erter for Findus, og vi bytter jord med Tian Kjær som har poteter, og Br. Freberg som dyrker rosenkål.
Det ble bygd nytt fjøs som var ferdig vinterferien 2013. Kyrne går her fritt rundt, melker seg når de vil, spiser når de vil, og sover når de vil. Om sommeren kan de gå ut og inn som de vil.
Vi er ikke ansatt, men forpaktere og driver for egen regning. Melker kyrne dårlig går vår inntekt ned. Vi arbeider hele tiden for at dyra skal ha det så godt som mulig, og at plantene ute på jordet skal ha de beste forholda. Går det bra, har vi det bra!
Elevene på Melsom har praksisøkter i fjøset og ute på jorda. Vi planlegger sammen med skolen hvordan dette skal gjøres best mulig."
Historikk
Landbruksskolens historie
Da landbruksundervisningen allerede i 1825 slo rot på Sem gård i Borre, skyldtes det en enkelt mann: Jacob Sverdrup (1775-1841), den første landbrukslærer i Norge.
I 1825 kjøpte han gården Sem i Borre der han samme år startet sitt private praktisk/teoretiske akerdyrkningsseminar. Den første landbruksskolen i Norge var et faktum. I forhold til våre naboland, og rent internasjonalt, var dette meget tidlig. Sverdrup oppnådde å få lite hjelp til driften av sitt akerdyrkningsseminar. Grev Wedel hadde gitt ham en pensjon på 200 spd årlig, et beløp han med Wedels tillatelse brukte til beste for elever fra bondestanden. Etter søknad via statsråd Collet fikk han årlig et statstilskudd på 600 spd mot å gi åtte elever fra bondestanden gratis opplæring og opphold ved skolen.
Fossnes Landbruksskole 1895-1956
Johan Austeen ble den første bestyreren ved Fossnes landbruksskole.
Skolens formål angis i pkt 1 slik:
”Skolens Formål er å bibringe unge Mænd et hensiktsmessig Grunnlag for deres utdannelse til dugelige Landmænd”
I 1911 startet husmorskolen opp på Fossnes.
Melsom hovedgård
Så vidt en i dag vet, lå det opprinnelige Melsom syd for Vadumåsen og opp forbi fossen i Melsombekken. Melsom ble på 1650-tallet kjernen i en storgård som den danske adelsmannen Vincent Bildt bygget opp. Bildt døde i 1658. Ved skjøte av 1664 solgte kona til Bildt til Madssøn-slekten, til lagmann Nils Toller som var inngiftet i slekten. Peder Wulf kjøpte gården i 1684. Ola Pederson Wulf overtok gården i 1711 og døde ugift i 1738. Mikkel Wulf overtok gården i 1738 og drev den frem til 1744. Jens og Johannes Wulf overtok gården etter sin far (1744), men Jens solgte sin halvpart til Johannes i 1756. Johannes solgte gården i 1768, etter 88 år med Wulfene som eiere. Nicolai Adler Paulssøn kjøpte gården i 1768, og solgte i 1770 til Kristen Mikkelsen.
I 1775 kjøpte Søren Rasmussen Melsom og tok Melsomnavnet til slektsnavn. Søren solgte i 1799 til Elias Winter Jørgensen for 26.500 riksdaler. Bergenseren Wilhelm Mohn kjøpte i 1839 gården av Jørgensens arvinger. Mohn bygde nytt våningshus på Melsom. Det er opprinnelsen til den nåværende hovedbygningen. Melsom ble igjen solgt i 1875 til Ragnvald Konow. August Butenschiøn ble ny eier i 1894. Butenschiøn solgte i 1908 til Georg Ellefsen, som fra før eide Skjærsnes. Under depresjonstiden etter første verdenskrig ble Melsom tvangssolgt til en gruppe ledet av A. Kiserud i 1923. I 1936 kjøpte disponent Elias Petterøe gården, og sønnen Tore drev den frem til Vestfold fylke kjøpte Melsom i 1946 for kr 550.000 etter pristakst.
Like før 2. verdenskrig ble den gamle driftsbygningen revet og erstattet med nåværende driftsbygning.
Storgården Melsom har således hatt en meget skiftende historie fra klostergods til adelig sætegård, til konkursobjekt ett par ganger.
Landbruksskolen på Melsom ble innviet 30. april 1957. Ottar Fjærvoll ble Melsoms første rektor.
Maleriene i vestibylen ved gymsalen, malt av kunstneren Elsa Hagen, er gitt av Anders Jahre og Pelagos ved Carsten Bruun.
I 1994 da ”reform 94” kom, skiftet skolen navn fra Vestfold Landbruksskole til Melsom videregående skole.