no,ar,de,en,pl,so,is,fi,mk

Hvordan ta ruspraten?

Ungdom ønsker å snakke om rus med foresatte, men det er ikke alltid så lett. Ungdom er redd for å bli møtt med fordommer, frykt og pekefinger. Både skolen og foresatte trenger å samarbeide med ungdom om dette.
To figurer som peker på en tavle med for og mot
Foto: Martin Aas

Snakk med ungdom om rus - "Du først"

 

Ni tips til en god samtale

Det kan være vanskelig å vite hva du skal spørre om eller hvordan du skal gå fram når du vil diskutere rus med ungdommen. Under finner du noen tips fra Line Skaarud og her er en link til en artikkel om henne på KORUS.

Ta ungdom på alvor

Det er viktig å forberede ungdom på situasjoner som kommer. Det er også viktig at ungdom får kjent etter hvor egne grenser går, samt får et språk for hvordan de skal uttrykke det. Husk at dette handler om all ungdom – både de som har prøvd rus og de som ikke har det. Det beste er å starte disse samtalene før eksponering skjer. Vi må også huske på at foreldreinvolvering er viktig. De er tross alt de viktigste forebyggerne.

Vær ærlig

Ungdom kan være skeptiske til voksne og hjelpere, og noen har dessverre kanskje med seg dårlige erfaringer. Et godt tips kan være å tenke på/kjenne etter hvordan du selv ønsker å bli møtt når det er snakk om temaer som kan utløse følelser av skam, stigma eller skyld. Spill med så åpne kort du kan og vær ærlig. Da blir ungdommen trygg på relasjonen.

Ta opp bekymringer med den det gjelder

Det er empatisk å være direkte. Er du bekymret, så del bekymringen med den det gjelder. En måte å ta opp en bekymring på er ved å dele observasjoner, ikke konklusjoner. Du kan for eksempel si «Jeg ser at du ofte er trøtt og sovner i timene på mandager. Hva gjør du i helgene?». Så kan du deretter følge opp med utforskende, åpne spørsmål.

Vær nysgjerrig

Møt ungdom med en ikke-dømmende holdning. Finn ut hvordan situasjonen ser ut fra ungdommens ståsted og slå følge med ungdommen.

Unngå moralisering

Vi må anerkjenne at det er en grunn til at ungdom og mennesker generelt ruser seg. Ungdom forventer ofte at vi voksne bare snakker om det skadelige ved rusbruk. Det å få lov til å snakke om alle aspekter oppleves ofte befriende. Hvis du klarer å være undrende og lar ungdommen fortelle om sine tanker, så demper du sannsynligvis mye motstand og bygger tillit. Vi skal være nysgjerrige på ungdommen og utforske deres opplevelser, samtidig som vi bør korrigere åpenbare misforståelser. Det handler kanskje om en balanse mellom tydelighet og ydmykhet.

Vis aksept og bekreft styrker

Skal man hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for personen før endringen er gjort. Ungdom trenger å bli sett og de trenger å føle seg likt av deg som voksen – også når de tar ukloke valg.

Ikke overdriv

Når vi skal gi informasjon er det avgjørende at vi gir korrekt informasjon og ikke sier ting for å skremme. Vi må ikke overdrive farene, men gi nøytral informasjon for så å utforske hva ungdommen tenker om det. En måte å gjøre dette på kan være ved å spørre «Hva liker du med å røyke hasj?». Dersom ungdommen ikke har testet det, men er nysgjerrig kan du spørre «Hva tenker du vil være positivt ved å teste?», og deretter følge opp med «Hva tenker du vil være ulempene ved å røyke?». Ved å la ungdommen selv sette ord på det som er mindre bra ved rusbruk, så vil det i større grad forankres i ungdommen selv. Presser vi på med skremsel og overtalelser skaper vi motstand, og ungdommen vil kanskje sitte igjen med følelsen av at vi ikke forstår.

I tillegg er det viktig at vi voksne må tørre å være en motvekt til eksponeringen ungdom utsettes for gjennom musikk, film og sosiale medier. Der snakkes det sjeldent om baksidene ved rusbruk. Når man selv søker informasjon søker man ofte den informasjonen som bygger oppunder det vi ønsker å tro. Ønsker man å tro at cannabis ikke er skadelig så søker man gjerne informasjon som bygger opp under nettopp dette.

Gi ungdom verktøy til å ruse seg trygt

De fleste ungdommer vil prøve et eller annet rusmiddel. Da er det viktig at de får skadeforebyggende informasjon og en forsikring om at de kan ta kontakt med voksne for å få hjelp uansett. Vi vet at de fleste ungdommer eksponeres for alkohol, og ofte i ung alder. Da er det viktig å vite at det er lurt å spise først, drikke vann og ikke begynne med sprit. Om de velger å ruse seg på ulike rusmidler må de vite hvordan de kan gjøre det tryggest mulig.

Si at de alltid kan be om hjelp

For mange ungdommer er det skamfullt og flaut overfor foreldre dersom de har drukket for mye, testet et ulovlig rusmiddel eller har en venn som har gjort noe ulovlig fordi han er rusa. Det er viktig å forsikre ungdom om at uansett hvilke dumme ting de gjør eller prøver ut så er det viktig å kontakte hjelp dersom situasjonen kommer ut av kontroll. Mange unge prøver å ordne opp på egenhånd fremfor å søke hjelp hos foresatte eller hjelpeapparat, noe som igjen kan føre til at skadeomfanget blir større.

 

Snakkekort fra Blå Kors

Blå Kors har laget  snakkekort og tips til hvordan man kan snakke sammen om mange temaer - også rus.

Motoverende samtale (MI)

Mange i Vestfold og Telemark har fått tatt del i opplæring i MI gjennom fagnettverket.

Motiverende samtale (MI) er en samtalemetode for deg som jobber med mennesker som trenger hjelp og motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt.

Å endre seg er krevende. Det vet alle som har prøvd å leve sunnere, slutte å røyke eller endre rusvaner. Motivasjonen kan svikte, vi kan oppleve motstridende tanker, følelser og ofte motstand.

Her kan du lese mer om motiverende samtaler på KORUS sine sider. 

Publisert: 08.11.2023 Oppdatert: 27.06.2024 kl.14:30