Ordliste

I politikken finnes  det mange ord og begreper som kan være utfordrende å forstå hva betyr. I tillegg til at vi i veilederen har forklart vanskelige ord og begreper har vi laget en ordliste som gir en forklaring på noen av de mest brukte ordene i et planarbeid.

Vi oppfordrer alle til å spørre en voksen hvis det er ord og utrykk du ikke forstår. 

Ord, roller og begreper som er relevante i plansaker

Plan

Viser fremtidig politikk for et samfunn, tema eller geografisk område.

Planprosess

En planprosess er en måte som sikrer at alle som blir berørt av arealplanen, eller samfunnsplanen får mulighet til å si sin mening. En planprosess består av flere sjekkpunkter som skal bidra til at lokaldemokratiet styrer utviklingen til det beste for hele samfunnet.

Planinitativ

Offentlig: Et offentlig planinitativ betyr at det er en kommune, fylkeskommune, Statens vegvesen eller andre som representerer Norge og som ønsker å gjennomføre noe nytt. f.eks bygge en ny skole, en ny veg, sykehjem o.l

Privat: Et privat initativ betyr at det er en privatpersomn eller privat bedrift som ønsker å gjennomføre noe nytt og spør kommunen om de kan få lov til det.

Ungdomsråd

Ungdomsrådet er bindeleddet mellom ungdom og politikere i kommunen.

Et ungdomsråd er et offentlig organ i en kommune og fylkeskommune, der ungdommer er med å vedta og bli orientert om kommunale saker som angår ungdom uavhengig av interesser knyttet til partipolitikk. Rådet kan også være med på å ta opp saker selv.

Ungdomsrådet skal være et organ for å fremme ungdoms saker overfor politikerne og beslutningstakere.

Den nye kommuneloven § 5-12 pålegger alle kommuner og fylkeskommuner til å opprette ungdomsråd

 

Planleggeren

Omtales også som samfunnsplanlegger eller en arealplanlegger og jobben går ut på forvaltning, planlegging og utvikling av regioner, byer, lokalsamfunn eller en bestemt sektor i samfunnet. Planleggeren kan være ansatt i kommunen, fylkeksommunen, staten eller i privat næringsliv. 

 

Barnerepresentanten

Alle kommuner skal ha en ordning slik at barn og unge ivaretas særskilt i alle plansaker for å synliggjøre deres interesser. Representanten skal påse at plan- og bygningslovens intensjoner om å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår, ivaretas.                                                                                                  

Dette kan gjelde saker som blant annet handler om barns leke- og oppholdsarealer og skoleveier o.l.  Representanten skal være barn- og unges talerør og delta under utarbeidelsen av planer for å se til at deres interesser blir sikret i plan- og byggesaksbehandlingen.

Kilde: lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er § 3-3.

Medvirkning

Medvirkning betyr at man har muligheten til å skrive eller si sin mening om noe, og at meningen blir lyttet til. Medvirkning er faktisk noe du som er under 18 år har rett på. I barnekonvensjonen står det at «alle barn har rett til å si sin mening, og barns meninger skal tillegges vekt når avgjørelser blir tatt», og barnekonvensjonen er en del av norsk lov!

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.

 

Kilder

Hva er medvirkning? - UngMed

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Lovdata

 

Områdereguleringsplan

En områdereguleringsplan er en overordnet regulering av et større område med planbeskrivelse og juridisk bindende plankart og bestemmelser. I en områdereguleringsplan kan det stilles krav om at det for et eller flere avgrensede arealer skal utarbeides detaljreguleringsplaner. En områdereguleringsplan kan utarbeides av kommunen ev. i samarbeid med private aktører.

Kilde: https://villplan.no/ordliste/omradereguleringsplan/

Detaljreguleringsplan 

En detaljreguleringsplan er en nærmere detaljert angivelse for hvordan et område skal utnyttes og ev. bebygges. Kommunen er planmyndighet og bestemmer vanligvis i hvilke tilfeller det vil være krav om at det utarbeides en detaljreguleringsplan. En detaljreguleringsplan må inneholde planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart. I tillegg er det vanlig at den har vedleggsrapporter. En detaljreguleringsplan kan fremmes av private eller offentlige etater/instanser.

Politiker

En politiker er en person som har politiske verv. Politikere er med å forme og bestemme politikken på lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå.

I Norge er politikere organisert i politiske partier. Partiene stiller til valg, og hvis de blir valgt inn (får mandat) av velgerne, kan de styre på vegne av folket. Dette kalles demokrati.

Politikere er enten frivillige engasjerte eller lønnede ansatte i de respektive partiene.

Politikerne organiserer seg gjerne i ulike utvalg for ulike satsningsområder. Øverste leder av kommunestyret er ordfører. 

Det eksisterer også partiløse politikere.

Kilde: Politiker | Utdanning.no

Planutvalget

Planutvalgets hovedoppgaver er å behandle forslag til reguleringsplaner dvs. fastsette planprogram, gjennomføre offentlig ettersyn og behandle bemerkninger eller innsigelser til en reguleringsplan.

Planutvalget:

• skal følge opp kommunens arealpolitikk og disponering av arealressursene.
• skal påse at enkelttiltak og arealplaner samsvarer med overordnede arealplaner og arealstrategi.
• har myndighet til å fatte vedtak i byggesaker og dispensasjonssaker.
• skal vurdere merknader som kommer inn ved offentlig ettersyn og innstille til formannskapet ved ferdigbehandling av reguleringsplaner.
• kan vedta mindre endringer i reguleringsplan innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen.
• kan i behandling av klagesaker, omgjøre vedtak og oppheve/omgjøre administrasjonens vedtak.

Protokolltilførsel

Under et politisk møte eller styremøte kan bla. politikere og rådsmedlemmer kreve en protokolltilførsel, det vil si at man i vedtaket får med sin oppfatning av en sak. Dette er særlig aktuelt ved uenighet, og har betydning for senere vurderinger i saken.

Det er en tilførsel til en protokoll som uttrykker avvikende mening, protest e.l. og som part eller deltager i møte kan forlange.

https://naob.no/ordbok/protokolltilførsel

Vedtatt planforslag

Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.

Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. § 1-9.

Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere, andre rettighetshavere og naboer til planområdet (når de blir direkte berørt), underrettes med brev. Brevet skal inneholde opplysninger om klageadgangen og klagefrist.

Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Formålsparagrafen

En formålsparagraf er beskrivelsen av formålet med en lov, en avtale eller en virksomhet, for eksempel en organisasjon. Den er vanlig at formålsparagrafen kommer tidlig i lov- eller avtaleteksten eller i vedtektene for organisasjonen.

Formålsparagrafen til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) er § 1-1. Lovens formål.

Kilde: formålsparagraf – Store norske leksikon (snl.no)

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

Retningslinjene ble fastsatt av Miljøverndepartementet i 1995 som en del av den norske tilretteleggingen for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon

Viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er å:

• Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.
• Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.

Formålet med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen – (RPR) skal:

• Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
• Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.
• Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser.

Kilde:https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rikspolitiske-retningslinjer-for-a-styrk/id519347/

Juridisk bindende plan

Både kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner består av et plankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Arealplankartet angir arealformål for fremtidig arealbruk, mens planbestemmelsene inneholder bestemmelser om blant annet grad av utnytting, rekkefølgekrav, estetiske krav og vilkår for bruken.

Både planformålene i plankartet og de tilhørende bestemmelsene er juridisk bindende for nye tiltak og ved utvidelse av allerede eksisterende tiltak. Nye tiltak eller utvidelser kan dermed ikke være i strid med hverken arealformålet eller planbestemmelsene, med mindre det søkes om og gis dispensasjon. Tilsvarende vil kommunen ha plikt til å gi tillatelse til tiltak som er i samsvar med reguleringsplanen, og som ellers ikke strider med bestemmelsene.

Rettsvirkningen av kommuneplanen og reguleringsplaner gjelder bare for fremtidige tiltak, og varer frem til planen blir opphevet eller frem til det blir vedtatt en ny plan som skal erstatte den gamle.

Kilde: plan og- bygningsloven § 11-6 (kommuneplan) og § 12-4 første ledd (reguleringsplan).

Generelt om styring av Norge som nasjon

Illustrasjon: Knut Høihjelle, CC-BY-SA-4.0

Norge

Norge er et konstitusjonelt monarki. Det betyr at Hans Majestet Kongen er landets overhode, men at hans oppgaver i hovedsak er representative og seremonielle. Den lovgivende og utøvende makt er lagt til folkevalgte organer.

Hans Majestet Kongens plikter er i hovedsak representative og seremonielle. Når Grunnlovens bokstav fortsatt sier at den utøvende makt ligger hos Kongen, betyr dette i dag "Kongen i statsråd". I praksis vil dette si regjeringen, men der vedtak må signeres av Kongen og kontrasigneres av (som regel) statsministeren for å være gyldige.

Kilde: Kongehusets nettsted - Det norske kongehus

Statsråd

Fredager klokken 11.00 avholder Hans Majestet Kongen statsråd. Møtet finner sted i statsrådssalen på Det kongelige slott. Når Regjeringen fatter beslutninger som et samlet kollegium, skjer det i statsråd. Statsrådet ledes av Kongen, og beslutningene formuleres dermed som fattet av ”Kongen i statsråd”.

Alle lover og andre vedtak i statsråd må sanksjoneres av Kongen og kontrasigneres av statsministeren for å være gyldige.

Kilde: Statsråd - Det norske kongehus (kongehuset.no)

Regjeringen

Regjeringen er navnet på Norges utøvende myndighet. Regjeringen har ansvar for å iverksette de beslutningene som Stortinget fatter. Den har også det politiske initiativet, som vil si at de foreslår de fleste saker for Stortinget. Regjeringen ledes av statsministeren og består av en rekke ministere (statsråder) som har ansvar for hvert sitt departement.

Antallet statsråder og departementer varierer over tid. Regjeringens sammensetning, oppgaver og forholdet til Stortinget er bestemt i Grunnloven og i Regjeringsinstruksen. Ifølge Grunnlovens paragraf 3 ligger riktignok den utøvende makt hos Kongen eller regjerende Dronning, men etter at Norge fikk parlamentarisme, er det regjeringen som har den reelle makten.

Siden Norge har et parlamentarisk system, er det partiet eller partiene som har størst støtte i Stortinget, som danner regjering. Regjeringen må gå av om den ikke har Stortingets tillit. Mistilliten blir gjerne uttrykt gjennom et mistillitsvotum. Vanligvis går regjeringen av også etter at den har tapt et valg.

Kilde: regjeringen – Store norske leksikon (snl.no)

Statsforvalteren

Statsforvalteren er den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen i Norges fylker. Ordet statsforvalteren brukes også om det administrative apparatet som er tilknyttet denne stillingen. Til og med 2020 ble både personen og institusjonen kalt fylkesmann.

Statsforvalteren er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført, først og fremst gjennom kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet. Videre skal statsforvalteren behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet.

Kilde: statsforvalter – Store norske leksikon (snl.no)

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Landområdet for en fylkeskommune kalles et fylke. Som offentlig myndighetsorgan har fylkeskommunen en selvstendig status både i forhold til det statlige statsforvalterembetet og i forhold til kommunene innenfor fylkets grenser. De oppgaver som fylkeskommunene ivaretar er imidlertid i stor grad fastsatt og regulert av statlig lovgivning.

Fylkeskommunen har fire ulike roller for å levere på samfunnsansvaret.

1. Demokratisk arena. Fylkeskommunen er ansvarlig for å tilrettelegge for velfungerende, demokratiske prosesser på regionalt nivå.
2. Myndighetsutøver. Rollen som myndighetsutøver innebærer ansvar for å sikre at samfunnsmessige hensyn og individuelle rettigheter forankret i lovverk og planer overholdes.
3. Tjenesteyter. Fylkeskommunen er ansvarlig for å tilby tjenester til befolkningen. Hovedfokus på tjenestekvalitet fremfor hvordan tjenesten produseres.
4. Samfunnsutvikler. Handler i første rekke om å skape resultater i form av regional utvikling, nyskaping, kulturell kompetanse og identitet, bostedsattraktivitet, osv.

Fylkeskommunen ledes av et fylkesting, valgt i allmenne valg for fire år. Innføringen av direkte valg av representanter til fylkesting skjedde i 1975.

Kilde: fylkeskommune – Store norske leksikon (snl.no)

Kommunen

Kommune, betegnelse på et geografisk avgrenset område eller fellesskap som nyter en viss grad av selvstendighet i forhold til overordnede organer. I dag er denne selvstendighet som regel gitt av en stat, som da norske kommuner fikk lokalt selvstyre i 1837 gjennom vedtaket av formannskapslovene for henholdsvis byene og landdistriktene. Kommunen kalles tidvis primærkommune for å skille fra fylkeskommunen. Norge har per 2021 totalt 356 kommuner. De aller fleste er styrt etter formannskapsprinsippet, men flere av de store kommunene er styrt etter den parlamentariske modellen.

Kilde: kommune – Store norske leksikon (snl.no)

Folkevalgt organ

Kommuneloven definerer folkevalgte som medlemmer av kommunestyret og fylkestinget og personer som et folkevalgt organ har valgt inn i et folkevalgt organ eller et annet kommunalt organ (§ 5-2).

Råd, utvalg og nemd

Norge styres gjennom at det settes ned råd, utvalg og nemder som skal sikre bred, åpen og tilgjengelig medvirkning med innbyggerne i kommunen og fylkeskommunen. Ungdomsrådet er et slikt organ. Ungdomsrådet skal gi råd til politikerne på vegne av ungdommene i kommunen og fylkeskommunen.  

• Råd: Er et organ som er partipolitisk uavhengig og som jobber for at kommunen og fylkeksommunen skal være en god kommune for barn, unge og voksne.
• Utvalg: Er et organ som kan opprettes for å jobbe med mer avgrenset saksområde over tid. 
• Nemd: Er et organ med myndighet i en bestemt type sak. Det vil si at beslutningen fattes av nemda i fellesskap, ikke av lederen. 

Partipolitisk uavhengig inngang til styring av samfunnet

Utvikling av samfunnet

Personer som ønsker å lære mer om politikk og utvikling av et samfunn uten et formelt politisk verv kan ha god nytte av å delta aktivt i denne typen aktivitet. Kommunene og fylkeskommunen har flere permantente utvalg og råd som skal gi råd til politikerne om hvilken retning samfunnet ønsker å gå. 

Veien inn i politikken er for mange, igjennom aktiv deltagelse i ulike råd og utvalg som man er stemt inn i av de som utgjør brukerne innen et konkret tema og som styres etter demokratiske prinsipper. 

Elevråd, ungdomsråd, studentråd igjennom grunnskolen, videregående eller høyere utdanning er eksempler på arenaer for dette.

Nasjonalt ungdomsråd

I 2021 ble det satt ned en arbeidsgruppe for nasjonalt ungdomsråd (ANU)  for å vurdere om det bør etableres et nasjonalt ungdomsråd som er tenkt å fungere som statlige myndigheters høringsorgan i ungdomsrelaterte saker.

Det er fylkesungdomsrådene som skal avgjøre om det er nødvendig med et nasjonalt ungdomsråd.

 

Dersom du er forelder

Som forelder kan du delta i en partipolitsk uavhengig utvikling av samfunnet som: foreldrekontakt i barnehagen og evt Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i kommunen.

Når barna begynner på skolen kan det å være klassekontakt og delta i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU/SU) være relevant. 

Personen som leder FAU ved skolen deltar også i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i kommunen. FUG jobber med politiske saker hovedsaklig rettet mot grunnskolebarn.

FUG kan engasjere seg i de sakene de ønsker, derfor kan FUG være en nyttig arena for ungdomsrådene. For eksempel i saker der ungdomsrådet ønsker ekstra tyngde i den politiske behandlingen. Både leder- og representantene i FUG kan være relevante sparringspartnere for ungdomsrådet.  

FUB og FUG er også organisert nasjonalt igjennom Foreldreutvalgene.no og oppnevnes av Kongen i statsråd. Medlemmene har bakgrunn som aktive foreldrerepresentanter i barnehagen og på skolen. Utvalget velges for fire år av gangen.

Samfunnsutvikling der dere bor

Nærmiljøet der dere bor har ofte en velforening, bygdelag eller annen frivillig organisering av et begrenset landområde som jobber for et godt nærmiljø.

Velforeninger og bygdelag har ofte en ungdomsrepresentant. Det kan derfor være nyttig at ungdomsrådet er kjent med hvilke frivillige organisasjoner med ungdomsrepresentanter som eksisterer i kommunen og hvem de kan kontakte hvis ungdomsrådet ønsker innspill om en konkret sak.

Det kan være nyttig at frivillige foreningene kjenner til det kommunale ungdomsrådet og kan kontakte dem dersom det kommer opp en sak som berører nærmiljøet.

Kommunenes nettside inneholder en oversikt over alle frivillige foreninger i kommunen med kontaktopplysninger til kontaktpersonen i foreningen.