Nesten all planlegging har innvirkning på nærmiljø og oppvekstvilkår for barn og unge på kort eller lang sikt. Ungdomsrådets rolle er å bidra til at meninger og hensyn til barn og unge blir tatt med inn i planbehandlingen.
Ungdomsråd skal være ungdommen sitt talerør overfor administrative og politiske planprosesser og vedtak.
Rådet skal representere interessene til ungdom i kommunen eller fylket og har rett til å uttale seg i alle saker. Ungdomsråd kan også ta opp egne saker.
Medlemmene i rådet blir valgt for inntil to år om gangen.
Plansaker ungdomsrådet kan behandle
Ungdomsrådet kan behandle alle plansaker både tematiske og geografiske planer. Rådet kan gi innspill eller inviteres til medvirkning i alle planfaser, fra varsel om oppstart til annengangsbehandling og endelig vedtak.
Fra oppstart av en plan til 2. gangsbehandling
Planprosessen starter med et offentlig eller privat planinitativ og varsel om oppstart av planarbeid.
Ved registrering/planoppstart arrangeres gjerne en forhåndskonferanse der kommunen og forslagsstiler snakker sammen om hva planen bør og ikke bør inneholde og hvordan prosessen bør foregå.
Ungdomsrådet kan behandle plansaken og gi råd til politikerne før 1. gangsbehandling i planutvalget. Etter vedtaket sendes forslaget på høring. Da kan ungdom gi innspill. Planen bearbeides og sendes til ungdomsrådet for nye råd i forkant av 2. gangsbehandling.
Etter 2. gangsbehandling, før gjennomføring av planen
Fylkeskommunen og statsforvalteren kan klage på et vedtak som for eksempel ikke ivaretar hensynet til barn- og unge dersom de har varslet innsigelse til løsningen i høringsperioden. Barnerepresentanten har også klagerett.
Dersom ungdomsrådets innspill ikke er tatt hensyn til og dere ønsker å klage på vedtaket, kan dere få hjelp av barnerepresentanten.
Når klagefristen på 3 uker er utløpt og eventuell klagebehandling er ferdig, kan planen gå til Før man kan bygge eller rive må man få tillatelse av myndighetene og gjennomføres.
Økonomi
Økonomiplanen er et viktig verktøy der politikerne skal prioritere hva som er viktig å få gjennomført kommende budsjettperiode for drift og utvikling.
Budsjett- og økonomiplanen er førende for hva som prioriteres. Politikerne og administrasjonen jobber mye med økonomi igjennom hele året. Budsjettarbeidet for neste år vedtas i desember.
Dersom ungdomsrådet har spillt inn et forslag om å ha eget budsjett til rådets satsningsområder, eller for eksempel ønsker en skatepark i sentrum, så må tiltaket synes i budsjettforslaget når det kommer til behadling på høsten. Innspill gis gjerne før sommerferien.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan kan ungdomsrådet påvirke i en plansak?
Ungdomsrådet kan påvirke en plansak ved å gi råd til politikerne. Det er viktig å synliggjøre hva ungdommene i kommunen er enige og uenige om, og hva ungdomsrådet i fellesskap mener om saken.
Det er viktig at ungdomsrådet finner sin form for å synliggjøre ungdommenes meninger. Det kan være en fordel å ha en standard måte å innhente innspill i saker, slik at dere kan bruke god tid til å komme frem til ungdomsrådets mening i den enkelte saken.
En fremgangsmåte kan for eksempel være å ha jevnlig dialog med alle elevrådende ved skolene i kommunen. Dialogen kan gjerne skje digitalt.
Hva er en planstrategi?
En planstrategi er en plan for hvilke eksisterende og nye planer politikere vil ha i sin valgperiode. Den skal vedtas innen ett år etter valget.
Hvert fjerde år etter valget gjennomgår administrasjonen og politikerne kommunens utfordringer, muligheter og behov for nye planer og sjekker om eksisterende planer er gode nok til å gjelde en periode til. Kommune(del)planer for hver politisk periode fremmes gjerne i planstrategiarbeidet. Hvis ungdomsrådet savner planer for oppvekst eller skole, kan dere etterlyse dette i planstrategiprosessen.
Når planstrategien er vedtatt politisk vil kommunen utarbeide nye planer i henhold til planstrategien og følge de planene som fortsatt skal gjelde.
Hvilke kommunale planer har vi?
Kommuneplanen er en plan for hele kommunesamfunnet og kommunens geografiske område. Den består av en samfunnsdel, arealdel, økonomidel og handlingsdel.
Kommunedelplaner lages for ulike tema, for eksempel oppvekst og idrett og friluftsliv, eller for et større avgrensa areal i kommunen, f.eks. en sentrumsplan.
Områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan er planer for mindre geografiske områder, og er mer detaljert enn kommune(del)planer.
Hva er kommuneplanen?
Kommuneplanen består av en samfunnsdel, arealdel, økonomidel og handlingsdel. Disse har som mål å vise hvilken retning kommunen ønsker å utvikle seg basert på medvirkning og politikken som vedtas av kommunenes politikere.
Hva er en kommunedelplan?
Kommunedelplaner kan lages for et geografisk område som sentrum eller et tema som oppvekst, skole og fritid.
Hva er kommuneplanens samfunnsdel?
Samfunnsdelen inneholder tematiske satsningsområder for hele kommunen og en overordnet arealstrategi for hvordan kommunen skal utvikle eller verne områder, byer og tettsteder. De fleste kommunene legger opp til at flere skal flytte til kommunen.
Hva er et handlingsprogram?
Samfunnsdelen og tematiske kommunedelplaner har gjerne et handlingsprogram med tiltak som skal gjennomføres i nærmeste fremtid, som regel innen 1-4 år. Det er viktig at ungdomsrådet gir innspill.
Det bør knyttes budsjett til handlingsprogrammet.
Hva er en arealplan?
En arealplan kan være en kommuneplan/kommunedelplan, en områderegulerings- eller en detaljreguleringsplan som viser kommunens nåværende og fremtidig bruk og vern av områder. Arealplanene består av plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser og retningslinjer.
Kommunen er planmyndighet og planer blir vedtatt av politikerne.
Vedtatte areal- og reguleringsplaner er juridisk bindende, fram til en ny plan vedtas. Å være juridisk bindende vil si at kommune og innbyggere er forpliktet til å forholde seg til den.
Hva består en reguleringsplan av?
En reguleringsplan består av en beskrivelse, plankart, bestemmelser og retningslinjer.
Hva er areal- og reguleringsplaner?
Areal- og reguleringsplaner består av plankart, bestemmelser, retningslinjer og beskrivelser. De viser bruk, vern og utforming av fysiske omgivelser.
En reguleringsplan er enten en områdereguleringsplan, som er overordnet, eller en detaljreguleringsplan, med mange flere detaljer som viser hva område skal brukes til.
Planer blir vedtatt av politikere og en vedtatt areal- og reguleringsplaner er juridisk bindende. Det vil si at kommunen og andre er forpliktet til å følge en plan inntil politikerne bestemmer at området eventuelt skal reguleres til noe annet.
Hvem starter en reguleringsplan?
Reguleringsplaner starter gjerne med et behov eller en ide i kommunens administrasjon eller politisk utvalg, eller ved at privatpersoner ønsker å forandre bruken av et område. Alle følger samme planprosess. Etter førstegangsbehandling har politikerne vedtatt hvilket forslag kommunen går for som planmyndighet.
Hvem skal ivareta hensynet til barn og unge i planer?
Barnerepresentanten i kommunen skal i tillegg til administrasjonen og andre som fremmer en plansak, ivareta hensynet til barn og unge i planen. I tillegg kan andre organisasjoner og ungdom selv bidra til å få frem ungdommenes stemme gjennom medvirkning og innspill i planprosessen
Ungdomsrådet har en viktig rolle i alle plansaker. Dere har best påvirkning tidlig i planprosessen.