Av Loni Bjerkholt-Pedersen
Ken Morten kan neppe beskyldes for å være en "A4 type". Han har livnært seg som både julenisse, trafikkdirigent, klovn og Captein Kid, og koste seg i mange år med sin egen bedrift, Klovneriet. Helt til Covid meldte sin ankomst i Norge.
Etter som oppdragene ble færre, og kostnadene ble høyere, fikk Ken Morten stadig stivere skuldre. Det skulle vise seg å lage ekstra trøbbel for en mann som har levd et liv med angsten som følgesvenn. Ken Morten møtte den berømte veggen, og måtte tenke nytt og annerledes. Han visste at han likte å jobbe med mennesker, og gjennom et Google-søk kom han over "Menn i helse", et komprimert utdanningsløp som til slutt gir fagbrev som helsefagarbeider. Tiltaket er et samarbeid mellom NAV, kommune, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet, og finnes i de fleste fylker i Norge. Over 1000 menn har tatt fagbrevet i regi av "Menn i helse", en premie Ken Morten også jobber mot. Men skoleflink har han aldri vært. Før nå.
Praktisk, raus og lønnsom skolegang
- Jeg har hatt kraftig dysleksi så lenge jeg kan huske. Og angsten gjorde at jeg hadde mye fravær på skolen. Så det å få en 6-er på en oppgave, som jeg fikk på oppgaven vi skrev om menn og selvmord i "Menn og helse", skyldes nok at utdanningen er praktisk rettet, og at jeg slipper å lyve om det jeg sliter med.
«Jeg kan være helt åpen og ærlig, og har et mannlig fellesskap hvor alle støtter hverandre.»
- Ken Morten
Ken Morten forteller at han elsker å jobbe med henda, på "gulvet", der det skjer. Han kunne aldri hatt en ren kontorjobb. Han synes også det er deilig å faktisk få lønn under utdanning, noe han gjør som lærling.
Storfornøyd sykehusklovn
Ken Morten stortrives som lærling på Sykehuset i Vestfold. Her jobber han med mennesker med demens, på utredningsposten for kognitiv svikt og alderspsykiatri. En jobb han synes er utrolig givende.
«Jeg elsker tanken på å kunne gi noen en bedre dag, det er deilig å være på jobb!»
- Ken Morten
Til ablegøyemaker å være, har Ken Morten usedvanlig høy arbeidsmoral. Han kommer 30-45 minutter før hver vakt. For å få en briefing fra de andre, forberede seg, men også fordi han trives så godt.
Ken Mortens plan er å fullføre læretiden på SIV, og han har under ett år igjen, hvis alt går som tenkt. Han ønsker å jobbe med mennesker med demens, også i årene framover, og lar ikke alderen stoppe drømmene.
- Det er aldri for sent, uansett hva man har i bagasjen, sier han og gløder.
Ken Morten er lærling på Sykehuset i Vestfold.
Fra pasient til pleier
Over fylkesgrensa starter en annen lærling sin arbeidsdag, i hjemmetjenesten på St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn. Truls er en av de andre deltakerne i "Menn i helse". Også han med en unik og sterk forhistorie.
Sammenbrudd og gjennombrudd
Truls husker det godt. I 2019 var han uvanlig uvel, sliten og utmattet, noe kona hans også la merke til. Truls var vant til å ha et høyt tempo, med blant annet jobb i kjøpmannsbransjen, og før det som daglig leder i en fotobutikk. Men noe var annerledes, og veldig feil, denne gangen. Dette var ingen vanlig stressreaksjon.
Truls ble tvangsinnlagt på akuttpsykiatrisk avdeling i Skien, kort tid etter. Han husker alle de paranoide tankene og merkelige sanseopplevelsene han hadde under oppholdet. Han sier selv at han "forstod noen ingen andre forstod", og så seg selv som både agent og Gud under oppholdet.
To år senere ble han tvangsinnlagt på ny, og fikk diagnosen Bipolar lidelse, type 1. Truls forstod at dette var en kronisk lidelse, som krevde både medisinering og hjelp fra psykiatrien. Han måtte også finne en arbeidssituasjon som passet med diagnosen han nå hadde fått.
Løsningen? "Menn i helse"
Truls er lærling på St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn.
"En god klump empati"
Truls skryter, i likhet med Ken Morten, av utdanningsløpet han nå er en del av.
«De er gode på å tilrettelegge for meg, med min diagnose. Vi har også gode undervisere, og lærerike og praktiske undervisningsmetoder»
- Truls
Truls har i likhet med Ken Morten, aldri vært et skolelys, men fikk nylig 6-er på en helsefaglig eksamen, for første gang. Det er han tydelig stolt av, med rette.
Truls' drømmejobb, er en jobb innen akuttpsykiatrien i Porsgrunn kommune. Men det stopper ikke der. Truls ønsker også å videreutdanne seg innen rus og psykiatri, i fagskolessystemet. Han håper han kan være en ressurs, med all den erfaringen han selv har som psykiatrisk pasient.
Truls gleder seg til å få fagbrevet, og til å komme ordentlig i gang i helsevesenet.
«Jeg anbefaler andre å jobbe i helsevesenet også. Du har både bedre lønn og bedre tid i jobben enn det ryktene sier»
- Truls
- Men du må ha en god klump med empati i deg, tilføyer han.
Trenger flere (menn) i helsesektoren
"Menn i helse" har eksistert siden 2010, med mål om å få flere menn inn i helse- og omsorgsyrker. Det er ingen jobbgaranti, men 9 av 10 av menn som har tatt fagbrevet via "Menn og helse" får en jobb de kan leve av, etter endt læretid.
Med andre ord går de aller fleste fra å være stønadsmottakere i NAV, til å være lønnsmottakere i et helseforetak, etter å ha vært en del av tiltaket.
Det er ingenting som tyder på at verken kvinner eller menn vil slite med å få jobb med et fagbrev som helsefagarbeider. I følge SSBs rapporter rundt behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgsyrker de neste årene, vil:
«Veksten i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester forventes å ta seg klart opp fra nå og fram til 2040»
- SSB
Så hvem er mann nok, for en jobb med mening?