– Bli med, så skal jeg vise dere hvor motorgruppa holder til, sier rektor ved Brunla ungdomsskole i Larvik, Else Marit Bjerknes.
Hun leder an ut av klasseromsgangene og ned i underetasjen.
Det lukter ikke nødvendigvis motor, men det er ingen tvil om hva som foregår her. Gressklippere og kantklippere står på rekke, sammen med flunkende nytt verktøy.
Midt i rommet står Ludvig Jonsmyr Svendsen (14) og Sivert Ottem-Guii (14), bøyd over en motor.
– Skolen blir litt bedre når det er mye praktisk, sier Ludvig.
De går på Brunla ungdomsskole og er blant elevene som får en mer praktisk skolehverdag. Tilbudet er en del av et samarbeid der Våre unge kobler skolene tettere på næringslivet og videregående opplæring.
Sivert nikker.
– Vi er litt vaktmestere også. Vi gjør alt mulig på skolen her. De ramser opp. Snekring. Maling. Reparasjoner. Måking. Vedhogst. Vedstabling. De har laget krukker, fjøler til mat- og helsetimene – og nå skrur de motor.
– Det er gøy. Og nyttig. Jeg ser jo at jeg kan spare mye penger når jeg kan fikse ting selv, sier Ludvig.
Begge trives godt utenfor det ordinære klasserommet. Sivert vet allerede at han vil gå byggfag. Ludvig holder på sin side døra litt åpen, men har fått øynene opp for bilfag.
Læring som sitter i kroppen
Lærer Kristian Fredrik Brekke Aalbu har fulgt mange elever over tid, også dem som strever i en skolehverdag der det meste foregår ved pulten.
– Noen elever får ikke vist hva de kan når læringen er stillesittende og teoretisk. Når de får jobbe praktisk, ser vi ofte en helt annen side av dem. Han har i flere år lagt til rette for alternative læringsarenaer, der undervisningen knyttes tettere til konkrete oppgaver og tydelige rammer.
– Når elevene kommer ut av klasserommet og får prøve seg på praktiske oppgaver, opplever mange mestring på en annen måte enn før.
Brekke Aalbu er tydelig på at utenforskap kan få alvorlige konsekvenser.
– Når elever helt i starten av livet ikke opplever at de henger med, kan avstanden til skolen bli stor. – Flere fortjener å få kjenne på hvordan det er å mestre, sier han.
Ikke et stunt, men en retning
Bak dette arbeidet står Våre unge, som i Larvik binder sammen ungdomsskolene, næringslivet og Thor Heyerdahl videregående skole. Skolen har hatt en sentral rolle i arbeidet, gjennom tett oppfølging og faglige bidrag inn mot ungdomsskolene. Innsatsen fra avdelingsledere og lærere har vært avgjørende for at samarbeidet fungerer i praksis.
Leder for Våre unge i Larvik, Henning Weider, er tydelig på ambisjonen.
– Dette skal ikke være stunts. Skoleledelsen i Larvik er tett på, og arbeidet handler om å gjøre praktisk opplæring til en helt ordinær del av skolen.
På kort tid har skolene rigget en mer variert og relevant skolehverdag for langt flere elever. Når utstyr, ressurser eller fagkunnskap mangler, kobles arbeidslivet på. Det handler ikke bare om utstyr, men også om å få fagfolk inn i skolen som bidrar med opplæring og erfaring fra arbeidslivet.
På Kvelde ungdomsskole opplever lærer Bjørn engsjerte ungdom.
– Vi må rigge skolene slik at flere opplever mening, mestring og medvirkning. Det handler om kvalitet i læringen, og om å finne en bedre balanse mellom teori og praksis, sier Weider.
Gjennom pilotprosjektet «Praktisk opplæringsløp» har elevene fått være med og forme innholdet i skolehverdagen, blant annet ved å velge praktiske oppgaver og fagområder de selv er motivert for. Erfaringene har vært tydelige. Av det første kullet som gikk videre til videregående skole høsten 2024, fikk 21 av 22 elever karakterer i alle fag.
Les mer her: Næringslivet trår til – gir elever utstyr og kompetanse
– Når ungdom tidlig får prøve yrkesfag og praktiske retninger, fører det mange ganger til at de klarer å se en retning de ønsker å gå. For mange handler det om å se en framtid tidligere enn mange gjør i dag, sier Weider.
Arbeidslivet vil være med
Bilfag er blant bransjene som har kommet på banen gjennom Våre unge-samarbeidet. Sammen med Opplæringskontoret for bilfag i Vestfold har bransjen bidratt med helt nytt utstyr til ungdomsskolene Brunla, Ra, Hedrum og Kvelde i Larvik.
I tillegg bidrar bransjen med opplæring og fagkunnskap, både gjennom veiledning på skolene og møte med yrkesutøvere.
– Vi er på jakt etter gode fagarbeidere i framtiden. Men først og fremst er det fantastisk å se ungdom oppleve at de klarer dette, sier Ståle Gjestrum Larsen, opplæringsansvarlig ved Opplæringskontoret for bilfag i Vestfold.
Han peker på noe som går igjen.
– Det er fint å se at de tar så godt vare på utstyret.
For Weider er dette et tydelig tegn på at noe er i ferd med å fungere.
– Når skolen oppleves mer relevant, når flere får bruke det de er gode på, da øker også sjansen for at de fullfører. Og for at de finner sin plass videre.
I verkstedet er dagens «motorfag-time» over.
Én av to timer denne uka er unnagjort. Ludvig og Sivert har ryddet vekk verktøy og skal videre i skoledagen.
– Det blir ikke like gøy, men det går bra, er de enige om på vei ut døra.