Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for en langsiktig og målrettet forvaltning av natur- og landskapsverdiene. Naturmangfoldloven konkretiserer og spesifiserer hvordan naturmangfoldet skal vektlegges og hensyntas i arealforvaltningen.
Lovgrunnlag og styringsdokumenter
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Regional plan for kystsonen i Vestfold
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk
Veiledere
Naturmangfoldloven
Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5 (naturmangfoldlovens § 6).
Prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen av hvordan prinsippene kommer til anvendelse skal fremgå av beslutningen i den enkelte sak (naturmangfoldlovens § 7).
Dersom virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, kan virke inn på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår (naturmangfoldlovens § 49).
Nasjonale mål
Naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern (naturmangfoldlovens § 1). Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype (naturmangfoldlovens § 4). Artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt slik at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder (naturmangfoldlovens § 5).
Regionale mål
Matjordarealet er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, og kulturlandskap og kulturmiljø er bevart. (Fra Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, RPBA)
Ansvar regionalt nivå
Statsforvalteren
Fylkeskommunen, Statsforvalteren og andre regionale statsetater har alle ansvar for å belyse og hensynta naturmangfold i sin myndighetsutøvelse (naturmangfoldlovens § 6, §§ 7-12 og 49). Statsforvalteren forvalter i tillegg bestemmelser innenfor artsforvaltning (kap III), fremmede arter (kap IV), områdevern (kap V) og håndheving og sanksjoner (kap IX). Fylkeskommunen forvalter også bestemmelser innenfor artsforvaltning.
Les mer om:
Ot.prp.nr 52 (2008-2009): Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven).