Steinbrudd/pukkverk

Viktige føringer

Forskrift om konsekvensutredninger (KU)

Planer og tiltak som omfatter uttak av malmer, stein, grus mv. skal alltid konsekvensutredes dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 mill. kubikkmeter masse. Det er også krav om KU ved utvidelser eller endring av tiltak som overskrider oppfangskriteriene.

For kommuneplanens arealdel skal de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging (for eksempel områder for råstoffutvinning) og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes etter forskriften.

Reguleringsplaner som omfatter utvinningsindustri, herunder masseuttak, skal vurderes etter forskriftens § 4. Dersom tiltaket får vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal tiltaket konsekvensutredes.

For reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter masseuttak skal planprogrammet forelegges Bergvesenet til uttalelse før fastlegging, jfr. forskriftens § 8.

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Kapittel 30 i forurensningsforskriften omhandler forurensinger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Forskriften inneholder rammebetingelser for utslipp av støv og utslipp til vann, samt grenseverdier for støy.

Når særlige forhold tilsier det, kan Statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av kap. 30 skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten, jfr. forurensningsloven § 11.

Statsforvalteren råd for planleggingen

Planlegging av uttaksområder for stein- og grusressurser er viktig for å hindre nedbygging av viktige forekomster, dekke samfunnets behov for slike ressurser og unngå arealbrukskonflikter og støyproblemer. Det bør utarbeides oversikt over eksisterende og framtidige uttak ved revisjon av kommuneplanens arealdel eller som egen kommunedelplan. Temakart som del av kommuneplanen kan også være aktuelt. Detaljplanlegging for det enkelte uttaksområdet følges opp gjennom reguleringsplan og videre gjennom driftsplan. Krav om driftsplan, som normalt skal ajourføres hvert 5. år, bør forankres i reguleringsbestemmelsene. Direktorate for mineralforvaltning vil med grunnlag i driftsplanen føre tilsyn med uttakene, samt sluttbefaring.

Massetak, steinbrudd og lignende medfører som regel store inngrep i terrenget. Det er derfor viktig at det settes klare grenser for inngrepet og at det stilles krav til landskapstilpasning, skjermingssoner og aktuelle avbøtende tiltak for å redusere miljøbelastningene på omgivelsene. I reguleringsplan og driftsplan bør uttaket deles inn i etapper for uttak og istandsetting. Etappeinndeling av uttaket er særlig viktig for å gi en optimal utnyttelse av ressursen, fortløpende rehabilitering og godkjent opprydding så snart det er praktisk gjennomførbart. Støyvurderinger og støysonekart bør foreligge som en del av beslutningsgrunnlaget i planprosessen.

For nærmere informasjon om kartlegging og detaljkunnskap om geologiske ressurser, vises til NGU og regiongeologen. I arealplansammenheng vil det også være naturlig å kontakte disse for å få avklart om det kan være andre viktige forekomster av mineralske råstoffer ut over de som allerede er kjent.