Mineralske ressurser

Viktige føringer

For å hindre nedbygging av viktige forekomster og unngå arealbrukskonflikter, bør det på et tidlig tidspunkt under arealplanleggingen utarbeides oversikt over gode forekomster. Drift av steinbrudd og massetak genererer utslipp i form av støv, støy og avrenning. Det er derfor viktig at det legges premisser og rammevilkår for mineraluttak som gjør det mulig for andre samfunnsinteresser å leve med uttakene. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel bør det stilles krav til reguleringsplan både for eksisterende og framtidige massetak. For eksisterende massetak kan kravene knyttes til en utvidelse utover gjeldende avtalegrenser. Det er viktig å samordne behandlingen etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven.

Reguleringsplaner

Det offentlige må ha styringsmulighet med uttak av mineralske ressurser både før uttaket starter opp, i driftsfasen og ved istandsetting av uttaksområdet. Ved å sette vilkår og plankrav for drift av massetak kan man sikre god landskapstilpasning, skjermsoner, sikring og andre tiltak for å redusere miljøbelastningene på omgivelsene. Særlig viktig er en faseinndeling av uttaket som innebærer at neste fase ikke kan åpnes før foregående er avsluttet og godkjent. Løpende tilsyn skal sikre at driften i massetakene følger godkjente planer. Det kan sikres gjennom følgende ordlyd i bestemmelser for massetak: ”Driften av massetaket skal følge en driftsplan godkjent av Bergvesenet. Driftsplanen skal til en hver tid være godkjent av Bergvesenet, og skal normalt ajourføres hvert 5. år eller når Bergvesenet finner det nødvendig. Bergvesenet vil med grunnlag i driftsplanen også føre tilsyn med uttakene.” For nærmere informasjon om kartlegging og detaljkunnskap om geologiske ressurser, vises til NGU og regiongeologen. I arealplan-sammenheng vil det også være naturlig å kontakte disse for å få avklart om det kan være andre viktige forekomster av mineralske råstoffer ut over de som allerede er kjent.