De store linjene i Bypakka
Hva er Bypakke Tønsberg-regionen?
Oppgaven til Bypakke Tønsberg-regionen er å bygge et helhetlig transportsystem for regionen som er miljøvennlig, robust og effektivt. Bypakken er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkeskommune, Tønsberg kommune og Færder kommune.
Les mer om bypakken (Mangler lenke til OM_SAKEN)
Hvorfor kalles det en Bypakke?
En bypakke er et sett med ulike tiltak som skal bedre transportsystemet. I tillegg til at det allerede i dag er behov for en mer samfunnssikker forbindelse til øyene Nøtterøy og Tjøme i Færder kommune, ventes det en befolkningsvekst som kan gi transport- og miljøutfordringer. En samordnet og helhetlig satsing på effektiv og miljøvennlig bytransport og arealbruk er derfor viktig.
Hvem står bak Bypakke Tønsberg-regionen
Partene i bypakken er Vestfold fylkeskommune, Tønsberg kommune og Færder kommune.
Stokke kommune var tidligere en part, men etter kommunesammenslåingen med Sandefjord ble det naturlig å gjøre en endring. Sandefjord kommune har trådd ut av samarbeidet som fullt medlem, og vil fortsette som observatør med møte- og talerett i den politiske styringsgruppen.
Hvem er det som bestemmer i dette prosjektet?
Bypakken har en overordnet styringsgruppe (OSG) som består av tre politisk valgte representanter fra hver kommune og fire fra fylkeskommunen. Mange av de store beslutningene og vedtakene skal i tillegg gjøres i hver enkelt kommune og i fylkeskommunen.
Hvorfor trenger Tønsberg-regionen en bypakke?
En statlig utredning av transportsystemet i Tønsberg-regionen danner grunnlaget for bypakken. Konseptvalgutredningen (KVU) peker på to behov som krever prinsipielle endringer i transportsystemet:
1) Behov for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse fra Nøtterøy som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr det at det er behov for et alternativ til Kanalbrua.
2) Behov for å håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte.
I tillegg til disse «prosjektutløsende behovene», er det nødvendig å avlaste Tønsberg sentrum, både for å utvikle bymiljøet, og for å styrke byens konkurransekraft. Samtidig er det viktig å legge til rette for utvikling av attraktive lokale sentra.
Les mer om målene til bypakken.
Hvor langt har arbeidet med Bypakka kommet?
Bypakke Tønsberg-regionen jobber med flere ulike planer. Kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse ble vedtatt våren 2019. Høsten 2023 ble finansieringen og reguleringsplanen vedtatt i Tønsberg, Færder og Vestfold fylke. I 2024 legges det opp til Stortingsbehandling og KS2-behandling. Oppstart for selve byggingen ser vi for oss i 2025-2026. Byggeperioden er vanligvis om lag tre år, med åpning av ny fastlandsforbindelse i 2032.
Noen tiltak kan først gjennomføres etter at man har fått flyttet trafikk og en kan bygge om og omprioritere eksisterende vegareal.
Ringveikonseptet
Ringvegkonseptet er det anbefalte konseptet for en helhetlig transportløsning for Tønsberg-regionen. I Konseptvalgutredning (KVU) for helhetlig transportsystem i Tønsberg-regionen ble flere ulike konsepter vurdert, og det var Ringvegkonseptet som ble vurdert som den beste løsningen. Ringvegkonseptet inkluderer en stor kollektiv- og sykkelsatsing, og en ny fastlandsforbindelse i nord. Les mer om konseptet her
Hvordan finansieres tiltakene i Bypakke Tønsberg-regionen
Tiltakene i bypakken skal finansieres gjennom fylkeskommunale midler og bompenger. Også Fastlandsforbindelsen skal i stor grad finansieres med bompenger, i tillegg til fylkeskommunale midler.
Gatebruksplan for Tønsberg sentrum
Hva er en gatebruksplan?
En gatebruksplan gir føringer for fremtidig bruk av gatene i Tønsberg sentrum. Planen viser kjøremønster for bil og buss. Et sammenhengende sykkelnett er definert i planen samt en utvidelse av gågatenettet. Varelevering, parkering og utrykning for nødetater er også viktige tema.
Hvorfor heter den gatebruksplan 2024?
2032 er planlagt åpningsår for ny fastlandsforbindelse. For å kunne gjennomføre en del av tiltakene i gatebruksplanen er vi avhengige av å få bort en del trafikk på dagens gatenett i sentrum. Det er blant annet planlagt en omlegging av kollektivnettet i byen hvor bussen skal gå i nedre bydel og opp Møllegaten. Dette tiltaket krever at vi stenger Nedre Langgate for gjennomkjøring for bil for å sikre bussen god fremkommelighet. Dette er mulig når ny fastlandsforbindelse er på plass.
Er det sammenheng mellom byplanen og gatebruksplanen?
Gatebruksplanen har sin juridiske forankring i Byplanen. Gatebruksplanen bygger opp under målene i Byplanen om å skape en levende og miljøvennlig handelsby. Gatebruksplanen har definert Nedre Langgate som en miljøvennlig buss og sykkelgate. Gata blir ikke lenger en trafikal barriere mellom Torvet og Brygga. Det ligger dermed godt til rette for en positiv utvikling av nedre bydel med flere boliger og handel langs en attraktiv kollektivåre. Kollektivknutepunktet flyttes fra Farmandstedet til Farmannstorvet. Et kollektivknutepunkt på torvet vil bidra til en vitalisering av denne bydelen. Kommunen jobber også med planer for å ruste opp hele Farmannstorvet.
Hvorfor er det nødvendig å gjøre endringer på gatebruken i Tønsberg?
Først og fremst er det nasjonale mål om at «all vekst i persontransporten skal tas av kollektiv, gange og sykkel». For å nå et slikt mål, må bilandelen ned i forhold til i dag. Andelen som går, sykler og kjører kollektivt må økes betraktelig. Derfor må vi gjøre noe med dagens bruk av gater og byrom. Mange bor tett på Tønsberg sentrum og det ligger godt til rette for at flere skal sykle og gå.
Hvor langt har arbeidet med gatebruksplanen kommet?
Gatebruksplan 2024 er vedtatt i Tønsberg bystyre 13. september 2017. Flere av tiltakene er avhengige av at ny fastlandsforbindelse er på plass. Mange av tiltakene i gatebruksplanen må følges opp med mer detaljerte planer. Bypakka har satt i gang et arbeid med å se på utforming av nytt kollektivknutepunkt på Farmannstorvet. Dette pågår parallelt med planer for opprustning av hele torvet. Parallelt med planleggingen jobbes det med mindre tiltak som skal bidra til en enklere hverdag for gående og syklende og de som tar buss.
Hva skjer videre?
- Sykkelstativ monteres flere steder i byen
- Sykkelfotstøtter skal monteres i Mammutkrysset og ved Teie veidele
- Lysregulerte overganger skal reguleres til fordel for fotgjengere og syklister
- Det jobbes kontinuerlig med å bedre kollektivtilbudet med flere avganger og bedre informasjon til publikum
- Det undersøkes om det er mulig å gjennomføre en busspilot i Nedre Langgate for to serviceruter
- Det jobbes med å forbedre dagens sykkelanlegg med bedre veivisning og bedre asfaltdekke
Ny fastlandsforbindelse til Færder
Hvorfor er det nødvendig med en ny fastlandsforbindelse til Færder?
Det er et behov for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Færder, som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr det at det er behov for et alternativ til Kanalbrua.
Det er også behov å håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte.
I tillegg er det nødvendig å avlaste Tønsberg sentrum, både for å utvikle bymiljøet, og for å styrke byens konkurransekraft. En ny fastlandsforbindelse bidrar også til redusert trafikk over Teie, og gjør det til et mer levende og attraktivt sted å være.
Les mer om målene til bypakken.
Hvor langt har arbeidet med fastlandsforbindelse kommet?
Det forventes stortingsbehandling og behandling av KS2 i 2024. Oppstart bygging ser vi for oss tidligst i 2026, med tidligst mulig åpning av Fastlandsforbindelsen i 2032.
Hvorfor blir ikke Vestfjord-forbindelsen utredet?
Vestfjordforbindelsen ble vurdert i arbeidet med konseptvalgutredningen for et helhetlig transportsystem for Tønsberg-regionen (KVU). I denne vurderingen nådde ikke Vestfjordforbindelsen opp. KVU-en ble kvalitetssikret av et eksternt firma (KS1), og heller ikke her nådde denne løsningen opp. Samferdselsdepartementet i samråd med regjeringen bestemte, basert på KVU og KS1, at det var en løsning mot Korten eller Jarlsberg som skulle utredes videre. Vestfjordforbindelsen svarer ikke på behovet i Tønsberg-regionen, og har en del negative virkninger. Du kan lese mer om begrunnelsen her.
Når kan befolkningen ta i bruk den nye fastlandsforbindelsen?
Tidligst mulig åpning av ny Fastlandsforbindelse er i 2032.
Hvem betaler for fastlandsforbindelsen?
Fastlandsforbindelsen skal finansieres med bompenger, mva-kompensasjon, kommunale og fylkeskommunale midler.
Hvordan blir ordningen med bompenger i Tønsberg-regionen?
Alle som skal inn til Tønsberg eller gjennom byen må betale. En ny bypakke finansieres med bomring fordi Fastlandsforbindelsen og de andre tiltakene i Bypakka ikke lar seg finansiere kun med innkreving på ny vei.
Endelig bomsystem vil bli bestemt i løpet av 2023, men i arbeidet så langt er det gjort beregninger med tilsvarende prinsipp som for bomringen som ble tatt ned i 2016, samt innkreving på den nye fastlandsforbindelsen.
Hvor mye kommer det å koste å kjøre den nye fastlandsforbindelsen?
Foreløpige beregninger viser en bomsats på cirka 17 kroner før rabatter. De aller fleste vil ha minimum 20 prosent rabatt. Det vil i gjennomsnitt si 13,50 øre med rabatt. Billigere for nullutslippskjøretøy (elbiler): 9,50 kroner.
Hva er videre prosess?
Konsekvensutredning og reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse er ferdigstilt. Etter lokale vedtak skal Bypakka, inkludert Fastlandsforbindelsen, behandles av Stortinget.
Tiltak på Teie, Tjøme og i Hogsnesbakken
Hvilke konkrete tiltak planlegges på disse stedene?
Teie:
Transportsystemet skal bidra til en positiv utvikling av områdesenteret Teie med redusert miljø-belastning og barrierevirkning. Det skal være attraktivt å ferdes, handle og bo i Teie sentrum. Tiltakene er å:
- Legge til rette for videre utvikling i Teie sentrum med tanke på handel, næring og boliger.
- Gjøre Teie til et mer attraktivt sted enn det er i dag, med økt besøk og opphold
- Sikre fremkommelighet for alle trafikantgrupper, særlig kollektiv og sykkel
- Gjøre Teie sentrum trygt og trafikksikkert for myke trafikanter
- Redusere barrierevirkningen som Smidsrødveien i dag utgjør
Tjøme:
Dette delprosjektet omfatter en gang- og sykkelveg på nesten tre kilometer på strekningen Ormelet på Tjøme til Risbrua på Hvasser.
Hogsnesbakken:
Det foreligger flere løsningsmuligheter for bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter i Hogsnesbakken. Reguleringen av Hogsnesbakken starter i 2024.
Presterødbakken:
Trafikkløsninger i Presterødbakken inneholder en utvidelse av bakken til fire felt, hvorav det ene feltet ut av byen er et sambruksfelt. Det er kollektivtransporten og de som er to eller flere i bilen som kan benytte sambruksfeltet. Prosjektet inneholder også en ombygging fra lyskryss til rundkjøring i Presterødkrysset og gang- og sykkelvei mellom Olsrødkrysset og Presterødkrysset.
Prosjektet ble tatt ut av Bypakke Tønsberg-regionen og ferdig bygget og åpnet november 2020.
Hvorfor er det nødvendig å gjøre endringer?
Teie:
Teie skal bli et mer attraktivt lokalsenter. Ny fastlandsforbindelse vil gi redusert trafikk over Teie, og Smidsrødveien som barriere kan reduseres. Det skal bli hyggeligere å ferdes og oppholde seg på Teie. Gående, syklende og kollektivtransporten skal få bedre fremkommelighet.
Tjøme:
Per i dag er det ikke et eget tilbud til myke trafikanter på strekningen Ormelet på Tjøme til Risbrua på Hvasser.
Hogsnesbakken:
Hogsnesbakken mangler i dag et tilbud til myke trafikanter, og det er derfor ønskelig å gjøre tiltak her.
Presterødbakken:
Det er trafikale utfordringer i Presterødkrysset og Presterødbakken. Kollektivtrafikken opplever forsinkelser på strekningen, særlig i ettermiddagsrush. Syklister og gående skal også gis et bedre tilbud som en del av prosjektet.
Hvor langt har arbeidet med tiltakene kommet?
Teie:
Gatebruksplan for Teie ble vedtatt våren 2019.
Tjøme:
Det må utarbeides en reguleringsplan for strekningen. I forkant av reguleringsplanen skal det gjennomføres et forprosjekt. Det er ennå ikke besluttet når dette skal starte opp.
Hogsnesbakken:
Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for prosjektet. Det er vedtatt at Hogsnesbakken skal utvides. Vi planlegger oppstart av regulering i 2024.
Presterødbakken:
Presterødbakken er ferdig og åpnet i november 2020. Prosjektet er tatt ut av Bypakke Tønsberg-regionen, og gjennomføres av Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune.
Hva skjer i Presterødbakken?
Utvidelse til firefeltsvei og ny gang- og sykkelvei i Presterødbakken var tidligere en del av Bypakke Tønsberg-regionen, men ble etablert som et eget prosjekt. Prosjektet omfatter bygging av fylkesvei 311 i Presterødbakken til fire-feltsvei, omlegging av Presterødkrysset til rundkjøring og gang- og sykkelveg. Arbeidene i Presterødbakken ble ferdig høsten 2020, og offisielt åpnet femte november samme år.
Tiltak for gange, sykkel og kollektivtransport
Hvorfor er det nødvendig med økt satsing på kollektivtransport, sykkel og gange?
Folketallet øker og mange flere enn i dag må gå, sykle og reise kollektivt for at vi skal nå nasjonale klimamål og målene i Bypakke Tønsberg-regionen. For at folk skal velge mer miljøvennlige reisemåter enn å kjøre bil, må det legges godt til rette for å gå, sykle og reise kollektivt, slik at dette føles attraktivt. Forskning viser at man får mer av det som man legger til rette for.
Hva innebærer satsingen på gange, sykkel og kollektivtransport?
Dette vil bli utredet i kommunedelplanen for gange, sykkel og kollektivtransport.
En kommuneplan er en overordnet plan som angir hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområdet planen omfatter. Formålet med denne planen er å fastlegge Bypakkas satsing innen gange, sykkel og kollektivtrafikk.
Hva skjer videre?
Forslag til interkommunal kommunedelplan for gange, sykkel og kollektivtransport var på høring til 1. februar 2020. Ut fra høringsinnspillene er det satt i gang et arbeid med å revurdere busstrasé i Tønsberg sentrum. Her kan du lese mer. Dette arbeidet er gjennomført. Planforslaget skal behandles politisk i Vestfold fylkeskommune, Færder kommune og Tønsberg kommune. Det er usikkert når behandlingen vil skje.
Økonomi, finansiering og bompenger
Hvor mye koster tiltakene i Bypakka?
Tiltakene i Bypakka er fortsatt under planlegging. Det er ny Fastlandsforbindelse som går fra Jarlsberg i Tønsberg og til Kolberg på Nøtterøy, som er det mest kostbare prosjektet i Bypakka. Denne er beregnet til cirka 4,7 milliarder kroner. Inkludert alle de andre prosjektene i bypakka, som oppgradering av Teie, ny gang- og sykkelvei på Tjøme, utvidelse av Semslinna, en rekke gange-, sykkel, og kollektivtiltak, og løsning for Hogsnesbakken er pakken beregnet til ca. 6,6 mrd. kroner.
Endelig utforming av bypakka vil bli bestemt i forbindelse med at en bompengeproposisjon fremmes for Stortinget. Dette vil etter planen skje i 2024.
Hvem skal betale for tiltakene?
Tiltakene i Bypakka skal finansieres gjennom kommunale, fylkeskommunale midler mva.-kompensasjon og bompenger.
Selve Fastlandsforbindelsen skal i stor grad finansieres med bompenger, mva.-kompensasjon i fylkeskommunale midler. Her er ikke kommunene med siden dette er en fylkesvei.
Når starter bompengeinnkrevingen?
Det er Stortinget som sier endelig ja eller nei til bompengeinnkreving. Etter at Stortinget har vedtatt bompengefinansiering kan det settes opp bommer. Slik det ser ut per våren 2024, kan innkrevingen starte tidligst i 2026.
Hvor mye må jeg betale i bompenger?
Endelige takster avhenger av hvilke prosjekter som skal inngå i Bypakken, men bomsatsen er beregnet til 17 kroner, men de aller fleste vil benytte seg av bomavtale og taksten er da beregnet til 13,50 kroner, 9,50 for fossilfri bil (med avtale).
Les mer om bompengeutredningen her.
Hvor lenge må befolkningen betale bompenger?
Som hovedregel skal en bompengeperiode vare i maksimalt 15 år. I mange tilfeller er prosjektene ferdig nedbetalt før det er gått 15 år, og da vil innkreving avsluttes tidligere.
I byområder er det ikke uvanlig med flere bompengeperioder dersom det er behov for flere tiltak etter at den første perioden er ferdig nedbetalt.