Undersøkelsene skal gi oss enda bedre kunnskap om løsmasser, berggrunn og grunnvann, og redusere usikkerhet før den videre prosjekteringen og gjennomføringen av prosjektet.
Dette infoskrivet er ment å gi naboer og andre langs prosjektet en oversikt over hvilke undersøkelser som skal utføres og hva de innebærer. De som blir direkte berørt vil i tillegg bli kontaktet direkte av en representant fra bypakka.
Undersøkelsene omfatter grunnboringer, refraksjonsseismikk, kjerneboring i berg og etablering av målepunkter for grunnvann. Vedlagte kart viser hvor de ulike undersøkelsene foreløpig er planlagt. Punktene kan bli endret og noe justert når adkomst og forholdene på stedet er nærmere avklart. Omfanget av bergbrønner er ennå ikke med på vedlagte kartutsnitt.
Aktivitet flere steder
Noen steder er vi allerede i gang, men i alle hovedsak planlegges det for å gjør dette arbeidet fra nå og til desember. Vi kommer til å være på ulike steder og til forskjellige tider. Når vi vet mer om tidspunktet for undersøkelsene, vil vi informere dem som blir berørt direkte. Vi vil kontakte grunneiere og naboer der arbeidene skal utføres på privat eiendom eller kan berøre bruken av eiendommen, for å be om nødvendige tillatelser og avtale nærmere hvordan undersøkelsene skal gjennomføres.
Vi håper på forståelse for at arbeidene i perioder kan medføre noe støy og midlertidige ulemper. Undersøkelsene er nødvendige for å få et bedre og tryggere grunnlag for det videre arbeidet med ny fastlandsforbindelse.
Det skal gjøres en rekke forskjellige undersøkelser på flere forskjellieg steder. Under her kan du lese mer om hva vi skal gjøre og se kartutsnitt som viser hvor.
Grunnboringer
Utføres med en beltegående borerigg. Borestenger bores ned gjennom løsmassene og videre et stykke ned i berg, mens motstanden registreres kontinuerlig. Undersøkelsen gir informasjon om lagdeling og fasthet i løsmassene, mulig forekomst av bløte eller sensitive masser og dybden til berg. Borehullet tettes etter at undersøkelsen er ferdig.
Refraksjonsseismikk
Er en geofysisk målemetode som utføres langs linjer på bakken. Små sensorer, såkalte geofoner, legges ut langs målelinjen og registrerer vibrasjoner fra en kontrollert energikilde. I forbindelse med undersøkelsene vil det bli noen smellyder. Målingene kan gi informasjon om dybden til berg, variasjoner i bergoverflaten og mulige svakhetssoner i berggrunnen. Arbeidet krever ferdsel til fots og midlertidig utlegging av kabler og måleutstyr.
Kjerneboring i berg
Utføres med en borerigg som tar opp sammenhengende bergkjerner. Kjernene undersøkes av geolog og gir detaljert informasjon om bergart, bergkvalitet, sprekker, svakhetssoner og vannførende partier. Arbeidet krever tilgang for rigg og følgebil og kan medføre noe støy og bruk av vann. Borevann og boreslam håndteres kontrollert.
Piezometere i løsmasser
Er målebrønner som registrerer grunnvannsnivå og poretrykk i løsmassene. De etableres i borehull og utstyres med måleinstrumenter. Piezometeret blir stående slik at grunnvannsforhold og naturlige variasjoner kan måles over tid. På terrengoverflaten vil det vanligvis være et mindre rør eller en beskyttende kum.
Bergbrønner for grunnvannsmåling
Bores ned i berggrunnen og brukes til å overvåke grunnvannsnivået i berg. Brønnene kan også gi informasjon om vannførende sprekker og hydraulisk kontakt i bergmassen. De utstyres med måleinstrumenter og blir stående for senere avlesning og kontroll. Brønnhodet sikres med lokk eller en mindre beskyttende kum.
Her skal vi gjøre ekstra undersøkelser: Nedenfor er det lagt inn kartutsnitt som viser hvor vi planlegger å utføre de ulike undersøkelsene. Det kan bli mindre endringer på punktene som er vist i kartene under.
Fig.1. Hogsnesveien. Grønne streker viser hvor det planlegges seismikk. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Lilla sirkler viser hvor vi ønsker å plassere piezometere. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.
Fig. 2 Mellom Bjellandveien og Hogsnesbakken. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.
Fig. 3. Langs Bekkeveien på Vear. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.
Fig.4. Rambergåsen langs Stalsbergveien og Friggs vei. Grønne streker viser hvor det planlegges seismikk. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.
Fig. 5. Ramdal ved Brattbakken. Grønne streker viser hvor det planlegges seismikk. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Lilla sirkler viser hvor vi ønsker å plassere piezometere. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.
Fig. 6. Ved Kolberg. Blå sirkler viser punkter hvor det planlegges grunnboringer. Lilla sirkler viser hvor vi ønsker å plassere piezometere. Fylkeskommunen vil kontakte de grunneiere som er direkte berørt i forkant for nødvendig godkjenning og en prat rundt undersøkelsene. Det kan bli endringer på punktene som er vist i kartet.