Studiespesialisering

Opplæringsløpet - fag og timefordeling

Studiespesialisering er for deg som i utgangspunktet liker å arbeide med teoretiske fag. Utdanningsprogrammet vil gi deg nødvendige kunnskaper og ferdighet for å studere ved høgskoler og universiteter i Norge og i utlandet. For å kunne studere ved en høyskole eller universitet trenger du studiekompetanse. Studiekompetanse er med andre ord inngangsbilletten til høyere utdannelse. Ved å fullføre og bestå alle fagene på studiespesialiserende oppnår du enten generell eller spesiell studiekompetanse. Har du spesielle drømmer og planer for fremtiden som krever spesiell studiekompetanse, må du sjekke hvilke fagkombinasjoner som kreves før du gjør dine valg av programområde og programfag i Vg2 og Vg3. 

I tillegg til rene fagkunnskaper vil du også tilegne deg kunnskaper som er sentrale på høyere studier som f.eks. planlegging, teamarbeid, skrive faglige tekster og utøve god kildekritikk.

						Årstimer
Vg3	Fellesfag			Programfag		420
						421
Vg2	Fellesfag	Fremmedspråk * (FR/SP/TY)	Matematikk ***(2P/R1/S1)	Programfag		420
						420
Vg1	Fellesfag			Fremmedspråk * (FR/SP/TY)	Matematikk ** (1T/1P)	842
Sum						2523

VG1

I vg1 er de fleste fagene felles.

Fellesfag (842 timer)

140 Engelsk

113 Fremmedspråk nivå I/

113 Fremmedspråk nivå II

56 Geografi

56 Kroppsøving

140 Matematikk 1P (praktisk) /

140 Matematikk 1T (teoretisk)

140 Naturfag

113 Norsk

84 Samfunnskunnskap

Du må velge ett *fremmedspråk og ett **matematikkfag.

I vg 1 er det mulig å velge ett programfag, breddeidrett 1.

Les mer om breddeidrett som programfag her.

* Fremmedspråk

Nøtterøy vgs tilbyr vi følgende språk på vg1 nivå:

Fransk nivå 2

Tysk nivå 1 og 2

Spansk nivå 1 og 2

Igangsettelse av de enkelte språkene forutsetter tilstrekkelig søkning.

 

** Matematikk

I vg1 har elevene valget mellom to ulike matematikkfag. Matematikk 1T (teoretisk) og Matematikk 1P (praktisk) skiller seg fra hverandre ved at de innholdsmessig retter seg mot hvert sitt matematikkløp senere i opplæringen og ved at det førstnevnte er mer omfattende og krevende enn det andre.

Hva er annerledes med matematikk i videregående skole?

I den videregående skolen legges det større vekt på evnen til å forklare fremgangsmåter og begrunne svar, vise forståelse og evne til logisk resonnement, og på formell korrekthet (som oversiktlig og nøyaktig føring). Dette krever struktur og øvelse.

Matematikk 1T krever mer arbeid og har høyere tempo og sterkere fokus på teori enn 1P. Det er svært lite repetisjon fra tidligere, og elever med gode resultater fra ungdomsskolen finner faget utfordrende. Elevene bør være innstilt på dette fra begynnelsen av og være klar over at faget krever god selvdisiplin og strukturert arbeid for å oppnå gode resultater. Ved skolen anbefaler vi 1T for dem som har tenkt å gå videre med realfag i vg2 og vg3, og for andre som liker matematikk godt.

Matematikk 1P er mer rettet mot praktisk anvendelse. Tempoet er noe lavere enn i 1T og det er i større grad overlapping med ungdomsskolens læreplan, men også her kreves det egeninnsats. Dersom det ikke er aktuelt med fordypning i matematikk videre er det naturlig å velge 1P.

På utdanningsdirektoratet sine nettsider (udir.no) kan dere finne læreplanen for Matematikk 1T og Matematikk 1P.

Hvilke konsekvenser får dette valget?

Etter vg1 får elevene ytterligere tre valg: mulighet til å velge programfag matematikk videre i vg2 med realfaglig eller samfunnsfaglig/økonomi fokus, eller avslutte matematikkopplæringen med et obligatorisk tretimers fag (2P). Matematikk R1 (for realfag) bygger på og forutsetter at eleven har 1T fra vg1. Elever som velger Matematikk S1 (for samfunnsfag) bør helst ha 1T, men det er mulig å velge S1 med 1P som grunnlag. Dette anbefaler vi imidlertid ikke.

Matematikk 2P er det obligatoriske avslutningsfaget for elever som ikke skal ha matematikk som programfag og kan velges uavhengig av om de har 1P eller 1T. Vg3-fagene Matematikk R2 og Matematikk S2 bygger på henholdsvis R1 og S1 fra året før.
Se figur under for forklaring.

 

Oversikten over viser de vanligste matematikkløpene fra vg1 til vg3. Det er noen andre mulige løp som ikke er vist i figuren.

Hva med videre studier

En del studier på høgskoler og universitetsnivå, som for eksempel medisin og arkitektur, krever fordypning innen realfag og har i tillegg spesifikke krav til matematikk. Dette får elever en grundig innføring i før programfagene skal velges i VG2.
Elevtjenesten kan også svare på spørsmål rundt opptak til høyere utdanning. Dere kan også søke informasjon på vilbli.no.

Hvilke muligheter har eleven til å endre fag fra 1T til 1P eller omvendt?

Hensikten med å velge fag allerede før oppstarten av året er å oppnå stabile grupper og et godt utgangspunkt for læring så raskt som mulig.

Dersom eleven finner at han eller hun har valgt feil, må eleven søke om bytte av fag på eget skjema i perioden 1. september til 1. oktober (se rutine på skolens nettside). Det er derfor viktig at eleven, i samråd med foresatte og gjerne med faglærer, bruker de første ukene til å vurdere om hun/han har valgt rett.

Kompetansemål for 1P og 1T

Kompetansemål for 1P

Kompetansemål for 1T

Hva skjer nå? Hjelp til å velge

Elev og foresatte bør se på denne informasjonen sammen og diskutere hva som virker som det mest fornuftige valget for den enkelte. Vurderer dere 1T anbefaler vi at eleven gjennomfører testen under hjemme (den er kun ment som en hjelp for dere og skal ikke sendes til skolen). Oppgavene er basert på repetisjonsstoffet etter ungdomsskolen og representerer noe av det som forventes kjent fra før. Vedlagt finnes også en fasit med poengberegning. Vi anbefaler at eleven oppnår 75 % (tilsvarer 18 av 24 poeng) eller mer på denne testen for å velge 1T.

Her kan dere finne ytterligere informasjon om forskjellen på 1P og 1T

Hva kan du fra før? Test deg selv

Denne testen inneholder oppgaver du bør kunne løse med uten kalkulator eller andre hjelpemidler. Hver deloppgave med korrekt utregning og svar gir to poeng (24 poeng totalt). Du trenger ikke ha alt rett, men vi anbefaler at elever som velger å ta matematikk 1T oppnår minst 18 poeng (75 %) eller mer på testen.

Test

 

 

 VG2 og VG3

I vg2 og vg3 kan du velge mellom ulike programområder. Her på Nøtterøy vgs. kan du enten velge programområdet realfag eller programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Uansett hvilket av de 2 programområdene du velger, vil programmene være bygget opp med et fast antall timer fellesfag og valgfrie programfag.

 

VG 2 Fellesfag (420 timer)

112 Fremmedspråk nivå I /

112 Fremmedspråk nivå II

56 Historie

56 Kroppsøving

84 Matematikk 2P (praktisk)*

112 Norsk

 

Vg3 Fellesfag (421 timer)

113 Historie

56 Kroppsøving

168 Norsk

84 Religion og etikk

*** Matematikk i vg2 og vg3

Dersom du ønsker å avslutte matematikken etter vg2, og du vet at du ikke vil trenge mer matematikk senere, velger du Matematikk 2P. Dette er et tretimers fag som bygger på Matematikk 1P, men som også kan tas som en avslutning på Matematikk 1T. Dersom du ønsker å fortsette med matematikk som programfag på vg2 (og ev. vg3) så kan du velge mellom Matematikk for samfunnsfag (Matematikk S1) og Matematikk for realfag (Matematikk R1), hver av disse på fem timer i uka. I hovedsak er det slik at S-varianten er tilpasset deg som vil gå videre innen programområde samfunnsfag, mens R-varianten er den mest teoretiske og anbefales for eksempel for dem som ønsker å velge programområde realfag videre. Matematikk S2 og Matematikk R2 på vg3 bygger på og krever de respektive fagene fra vg2.

Fagbeskrivelser realfag

 

Kanskje vil du jobbe med hvordan man kan skaffe mat til en stadig voksende befolkning på jorden – eller du vil utvikle nye løsninger for kommunikasjon – eller kanskje blir du en av dem som forsker på miljøvennlige energikilder?

Biologi

Biologi handler om det levende. Vi vet foreløpig ikke om vi er alene i verdensrommet, men vi vet at vi deler planeten med et mangfold av mange andre arter – og at vi lever i et samspill med alle disse. Biologi handler om alt fra cellenes innerste hemmeligheter, evolusjon av livet på jorden, hvordan hjernen og hukommelsen fungerer, og til etiske problemstillinger rundt bruk av moderne bioteknologi. I arbeidet med faget vil du undre deg over biologiens mysterier og få stor respekt for hvor fantastisk naturen egentlig er!

 

Fysikk

Fysikk er et fag som vil gi deg begreper og kunnskap til å forstå moderne teknologi, naturen rundt deg og dagligdagse fenomener. Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den, og gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Med fysikk på timeplanen kan du bli en av dem, eller du kan ta med fysikken inn i mange andre fagområder.

Kjemi

Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever! Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd, og forklarer på den måten stoffenes egenskaper og reaksjoner. Kjemi handler mye om samspillet mellom eksperimenter og teori, og som kjemielev vil du gjennomføre mange eksperimenter og analyser. Kjemi gjør deg også i stand til å forstå sammenhengene mellom de ulike realfagene, for eksempel innen biokjemien - som handler om kjemien i det som lever.

Matematikk (R1 og R2)

 I læreplanen for matematikk for realfag står det om formålet med faget: Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.

Matematikk (S1 og S2)

I læreplanen for matematikk for samfunnsfag står det om formålet med faget: Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.

 

Informasjonsteknologi (IT)

I løpet av en historisk sett ekstremt kort periode har det skjedd en verdensomspennende digital revolusjon. Informasjonsteknologi og spesielt Internett har i løpet av bare de siste få tiårene endret hvordan vi kommuniserer, leker, studerer, lærer og arbeider. Samfunnet vårt trenger mennesker som kan forstå, bruke og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn.

IT-fagene er kreative og praktiske fag, der du får innsikt i hvordan multimedia i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan produseres, redigeres, lagres og deles. Du trenger ingen spesielle forkunnskaper for å velge IT. IT1 (2. klasse) fokuserer på betydningen av informasjonsteknologi i samfunnet, og hvordan nettsider og multimedier fungerer. IT2 (3. klasse) fokuserer på programmering og hvordan man kan utvikle programmer og spill med multimedia. Fagene er sterkt beslektede, men du trenger ikke å ta IT1 for å ta IT2.

IT1 og IT2 er realfag, men de har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfagene kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet. 

 

Fagbeskrivelser språk, samfunnsfag og økonomi

Fagene du kan velge i dette programområdet, gir fra hvert sitt ståsted, innsikt i viktige områder innenfor et stadig mer komplisert samfunn. Spørsmål om hvordan et samfunn fungerer, og fungerte i et historisk perspektiv, norsk og internasjonal politikk, økonomi og markedsføring er eksempler på temaer man jobber med i dette programområdet. Du får dessuten et godt grunnlag for en rekke interessante studier på universiteter og høyskoler.

Engelsk

De fleste på kloden kan ikke norsk og derfor jobber vi mye med å bli gode i engelsk i Norge. Studier i inn- og utland forutsetter svært gode engelskkunnskaper og nivået etter den obligatoriske engelskopplæringen på videregående oppleves ofte ikke som nok. Noen studier i utlandet krever også at man har programfaget Engelsk 1, eller de krever engelsktester som oppleves som avanserte. Velger man disse programfagene vil språket komme opp på et høyere nivå med bedre presisjon og profesjonalitet i møte med alle krav om engelsk etter vidergående. I næringslivet er det også av verdi å ha arbeidstagere med høy engelskkompetanse siden vi lever i en verden med behov for kommunikasjon over mange grenser og på forskjellige platformer.

Engelsk 1
Vi går dypere inn i temaene fra vg1 og analyserer og drøfter ulike typer tekster og medier som gir forståelse for relevante problemstillinger og som utvider språkkunnskapen både skriftlig og muntlig. Siden engelsk er et arbeidsfag vil elevene kunne velge et fordypningsarbeid basert på et annet relevant fag på timeplanen sin. De andre temaene er felles og grunnsteinen er Kommunikasjon og kultur. Som en naturlig følge av dette er temaet som omhandler de globale mulighetene for studier og yrkesliv etter videregående. Fokuset for temaet Medier er fiksjon eller virkelighet med et hav av spennende eksempler og innfallsvinkler å reflektere over. Det tverrfaglige temaet demokrati, gjennomsyrer faget og ikke minst når vi jobber med temaet Individets rettigheter og plikter.

Engelsk 2
Når vi kommer på dette nivået, sammenligner vi samfunn og kultur i USA og Storbritannia. Samtidig utforsker vi og drøfter disse landenes innflytelse internasjonalt. I dette faget tar skjønnlitteratur og film større plass og vi analyserer og drøfter oss gjennom de mest relevante skjønnlitterære periodene. Elevene vil kjenne igjen mye fra bl.a. norskfaget og den overføringsverdien er svært verdifull. Siden skjønnlitteraturen settes i historisk og kulturell sammenheng vil det bli flere knagger å henge all kunnskapen på, faget får en rød tråd og oppleves som levende og relevant som et resultat av dette.

Entreprenørskap

Er du nysgjerrig på hvordan det er å starte egen bedrift? Har du kanskje en liten gründer i magen? Å etablere ungdomsbedrift bygger på prinsippet om å lære ved å drive praktisk arbeid. I løpet av et skoleår skal elevene bruke ulike fagkunnskaper på en praktisk måte.  Elevene skal etablere en bedrift, de skal styre og de skal avvikle bedriften.  Markedsføring og økonomiske beregninger knyttet til etablering og drift står sentralt, og ikke minst er det viktig å kunne samarbeide med medelever. Med på laget har UB - bedriftene lærere og mentorer fra lokalt næringsliv, som fungerer som veiledere. Ungdomsbedriftene deltar i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt.

 

Markedsføring og ledelse

I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig. Det også av betydning å kunne vurdere markedsføring i et etisk perspektiv. Faget markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. 

Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger skal opplæringen legge til rette for å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntre eleven til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Elevene arbeider med case i lokale bedrifter, er på bedriftsbesøk og får gjesteforelesere.

Politikk, individ og samfunn

Politikk, individ og samfunn er en felles overskrift for 3 forskjellige fag: 

Sosiologi og sosialantropologi. 
Det anbefales å ta dette kurset i VG2 som en forberedelse til Sosialkunnskap eller Politikk og menneskerettigheter i VG3.Faget preges av problemstillinger som direkte har noe med vår hverdag å gjøre, og diskusjon og drøfting er sentralt. Målet med faget er å få en økt forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør, for samspillet mellom individet og det sosiale miljøet rundt individet, og hvordan sentrale samfunnsoppgaver blir løst i ulike samfunn. Søkelyset blir blant annet satt på sosiale systemer som familie, skole og bedrifter. Videre drøftes det hvordan goder og byrder er fordelt i vårt samfunn og hvordan verdier og ideologier begrunner fordelingen. 

Sosialkunnskap handler om samspillet mellom individ og samfunn, hvordan velferdsstaten fungerer, velferdsforskjeller og innvandring, de ulike livsfasene; barn, ungdom, voksne og eldre, samt sosiale problemer som omsorgssvikt, rus og kriminalitet. Menneskerettigheter, hovedsakelig i Norge, er også et tema.

Politikk og menneskerettigheter tar for seg hvordan norsk- og internasjonal politisk virkelighet er, og drøfter likheter og forskjeller mellom et nasjonalt system, som det norske, og det internasjonale
systemet. Det gjør at vi grundig tar for oss hvordan det norske politiske systemet har vokst fram og fungerer i dag, før vi fokuserer på konflikter og samarbeid internasjonalt. Faget drøfter også menneskerettighetene som et sentralt tema i nasjonal og internasjonal politikk, og forholdet mellom utviklingen av menneskerettighetene, våre politiske ordninger og den demokratiske utvikling.

Psykologi

Psykologi gir en innføring i sentrale psykologiske emner, en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder, og trekk ved den moderne psykologiske historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og faget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse.Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspill mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv, og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn. Psykologifaget skal bidra til å utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag i samfunns- og yrkesliv og for videre studier. Psykologi består av to programfag: Psykologi 1 og Psykologi 2 som kan velges uavhengig av hverandre

Rettslære

På alle livets områder og i alle yrker er det lover og regler som man bør kjenne til og som man må forholde seg til. Formålet med faget rettslære er å gi forståelse for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Faget skal utvikle evnen til å tolke og anvende lovene både privat og i yrkeslivet. Faget skal lære oss til å skille mellom rett og rettferdighet og lære oss å tenke over hvorvidt lovene er juridisk og etisk gode. Rettslære som skolefag skal også vekke interessen for jussen og gjøre deg bedre egnet til videre studier i faget.

I rettslære er det viktig å kunne uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig og lære seg til å se en sak fra flere sider. Bruk av juridisk metode i oppgaveløsning er sentralt i faget og vil sette deg i stand til å vurdere og løse juridiske problemer.

 

Rettslære består av flere hovedområder:

 

Rettslære 1:

• Metodelære
• Familierett
• Arverett
• Arbeidsrett og likestilling
• Erstatningrett
• Kjøps- og forbrukerrett
• Personvern
• Menneskerettigheter

Rettslære 2 :

• Metodelære
• Strafferett
• Rettergangsordningen
• Avtalerett
• Kjøps- og forbrukerrett
• Forvaltningsrett

Samfunnsøkonomi

Nysgjerrig på hvordan økonomien i et samfunn fungerer?

Hvorfor kan vi ikke fordele oljefondet på Norges innbyggere slik at vi alle kan få en million hver?
Er det riktig av myndighetene å bevilge penger til gratis skolebøker når de eldre ikke får nødvendige sykehjemsplasser?
Vil de høye lønningene i Norge gjøre at flere bedrifter flytter utenlands?
Hvorfor har ikke Norge euro?
Hvorfor kan du som flypassasjer kjøpe miljøkvote?
Hvorfor vil vår nye regjering satse på utdanning?
Lønner det seg for store bedrifter som samarbeider om pris å tyste på hverandre?
Hvem bestemmer over Norges Bank?
Hvem tjener på at boligprisutviklingen nå ser ut til å flate ut, og hvorfor gjør den det?
Hvordan kan man forsvare en ostetoll på 277%?
Hva kan myndighetene gjøre for at flest mulig skal få seg en jobb?
Er det mulig å redusere arbeidsledigheten til 0, slik at ingen er arbeidsledig?

Mange viktige spørsmål…

Faget gir deg en grunnleggende forståelse for økonomiske sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Dagsaktuelle nyheter analyseres i lys av samfunnsøkonomisk teori. Dette er et nyttig fag uansett hvilken utdannelse du velger videre i livet.

Idrettsfag

I tillegg til programområdene "REALFAG" og "SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI", kan du ved NVS velge programfagene friluftsliv og breddeidrett fra utdanningsprogrammet "IDRETTSFAG". Disse fagene velger du da som erstatning for fag fra programområde realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi. Breddeidrett kan velges i Vg1. Friluftsliv 1 kan velges i Vg3.

Breddeidrett vg1

Liker du å drive med idrett og trening?

Breddeidrett 1 er et tilbud som er skreddersydd for deg som ønsker en allsidig og aktiv hverdag!

Velg programfag allerede første året på vgs

For skoleåret 2023/2024 kan elever på vg1 studiespesialisering velge programfaget breddeidrett. Breddeidrett er det eneste programfaget som gjennomføres på VG1 (Breddeidrett 1) i motsetning til andre programfag som gjennomføres på VG2 og VG3. Det er imidlertid noe som er viktig å merke seg. Nøtterøy videregående skole er en populær skole og vi får flere klasser her neste år, det samme gjør Borgheim ungdomsskole som vi deler hall med. Vi må derfor sette tak på antall elever i faget. Det vil ikke være anledning til å ta faget i VG2 eller VG3.

Breddeidrett passer for alle som har lyst

I programfaget breddeidrett satser vi på et bredt utvalg av idrettsaktiviteter med bl.a. friidrett, turn, frisbee, ski, bordtennis, fotball og en rekke andre ulike ballidretter for å nevne noen. I tillegg vil det være fokus på basistrening med fremfor alt styrke og utholdenhet. Idrettene vil passe for alle, og vi vektlegger glede, livsmestring, helse og fair play i undervisningen. Strukturen i faget baserer seg normalt på 3-4-ukers bolker med samme idrettsaktivitet. Dermed legges det til rette for fordypning og progresjon. Det er ikke krav om at elevene må gå til innkjøp av spesielt eller kostbart utstyr.

Hvilke konsekvenser får valg av breddeidrett?

Det studiespesialiserende utdanningsområdet har normalt 30 undervisningstimer pr uke i året, og kravet for å få godkjent vitnemål er 90 timer pr. uke fordelt over tre år. Elever som ønsker breddeidrett i vg1, får 35 undervisningstimer i uka, fem mer enn det som er vanlig innenfor det studiespesialiserende området, men samme antall timer som toppidrett og på yrkesfag.

Undervisningstimene i breddeidrett blir normalt lagt til slutten av skoledagen slik at belastningen blir minst mulig. Hensikten er at elevene får en god og variert skolehverdag med fokus på mestring og egen helse. Ved å ha 35 timer allerede i vg1 betyr det at det er mulig å ha et 5-timers programfag mindre i VG2 eller VG3. Elevene kan da få da mer tid til de andre fagene og eksamen i avgangsåret. Det blir utfyllende informasjon om valg av programfag for VG2 og VG3 på foreldremøtet høsten 2023.

Hvordan søke breddeidrett?

Du søker skoleplass på Nøtterøy vgs på vanlig måte. Alle som står på søkerlista til Nøtterøy vgs, vil få et brev fra skolen med informasjon om breddeidrett og beskjed om å gi tilbakemelding på om de ønsker dette programfaget.

Har du spørsmål vedr. programfaget breddeidrett?

Dersom du har ytterligere spørsmål til programfaget breddeidrett, kan du kontakte avdelingsleder Kjersti Haraldseid på mail: kjersti.haraldseid@vtfk.no

 

Kompetansemål

 

 Friluftsliv

Er du glad i turer, frisk luft og spennende utfordringer kan du ved NVS velge faget «friluftsliv 1». Friluftsliv er et programfag tilsvarende 5 timer per uke hvor ca. 40 % av tiden består av teori og turplanlegging og ca. 60 % er ulike turer.

Teoridelen i friluftsliv tar for seg turplanlegging, friluftslivshistorie- og tradisjon, naturkunnskap, utstyr og bekledning, orientering, førstehjelp, mat på tur, sikker ferdsel, friluftsliv og lovverk m.m. I løpet av året vil det være to teoriprøver, noen skriftlige innleveringer og en muntlig gruppefremføring. Teoritimene holdes i hovedsak ute i den flotte tømmergamma ved skolen!

Turene er fagets absolutte høydepunkt og legges i bolker på 1-3 døgn. I turdelen får du praktisk innføring i klassisk norsk friluftsliv. 4 hovedturer er obligatoriske og du må regne med 8 til 12 døgn på tur i løpet av skoleåret. Som friluftslivelev trenger du en god ryggsekk, varm sovepose, skiutstyr, turklær og annet vanlig utstyr til friluftsliv.

Følgende turer er obligatoriske:

• Fottur i høyfjell med overnatting i gamme eller telt.  To døgn tidlig på høsten.
• Kanotur i skogsterreng med overnatting i lavvo. To døgn på høsten, inkludert solonatt i gapahuk. Kameratberging i kano i forkant av turen.
• Kysttur i Nøtterøys skjærgård med overnatting i lavvo. To døgn sent på høsten.
• Vintertur på ski i høyfjell med overnatting i snøhule eller iglo. To til tre døgn i mars.
• Isbading i januar.

 

Andre mulige turer og aktiviteter:

• Jakt- og fisketur i høyfjell med overnatting i tømmerhytte. Småviltjakt for elever med jegerprøven. To døgn i oktober.
• Sjøfugljakt for elever med jegerprøven. Oktober- november.
• Vinternatt på skauen med overnatting i gapahuk eller under ei gran. Ett døgn i januar eller februar.

Vurdering:

Det settes standpunktkarakter basert på skriftlige innleveringer og prøver, innsats og egenrefleksjon, samt praktiske og teoretiske ferdigheter. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i faget.

Friluftsliv 1 kan velges i Vg3.

 

Andre studieforberedende utdanningsprogram ved skolen

• Helse- og oppvekst studieforberedende løp
  Les mer om HOS