Her kan du lese HELE historien om Re vgs
Re videregående skole 40 år 1981-2021
Rektorene
- Unni Pedersen (1944–1995). Rektor 1980–1988.
- Harald Kvaase (f. 1944). Rektor 1989–1997.
- Greta Haglev (f. 1944). Rektor 1997–2011.
- Cecilie Langklep Bjørnøy (f. 1973). Rektor 2011–2018.
- Sindre Leuschner Bjerkeseth, f. 1970. Rektor fra 2019.
Re videregående skole blir innviet
De første elevene kom inn dørene på Re videregående skole 18. august 1981, til det Tønsbergs Blad kaller «… landets flotteste skole».
Skolen ble ikke offisielt åpnet før 21. mars 1982. Ca. 125 gjester var spesielt invitert til åpningen i Ramneshallen, til det som må sies å være et storslått program. Arrangementet var åpent for alle.
Tankene bak skolen
Det hele starta med tre utredninger som ble lagt fram for Stortinget i perioden 1967–1970 som førte til at Lov om videregående opplæring ble vedtatt i 1974.
Vestfold jobba skolekomiteen raskt, og allerede i 1973 hadde man bestemt seg for at fylket skulle deles inn i sju inntaksområder.
Ett av disse ble midtre Vestfold, som besto av de kommuner som helt eller delvis lå vest for E18: Ramnes, deler av kommunene Våle, Andebu, Hof, Lardal, Sem, Borre og Stokke. En ny skole i midtre Vestfold var viktig fordi søkertallene til utdanning her var mye lavere enn i resten av fylket. Det var ingen selvfølge at en slik skole skulle plasseres på en kolle i Ramnes. Skolekomiteen la fram tre alternativer til plassering av skolen: I Stokke, i Andebu og i Ramnes.
Etter en prosess i kommunene kom komiteen fram til at skolen burde ligge på Linnestad i Ramnes. Ramnes kommune hadde aldri kommet med noe tilbud og tomt der, og en tomt i Bergshaugen (senere Bergsåsen) passa kommunen bedre. Her var det lavere grunnkostnader før bygging, og større muligheter for å utvikle flere tomter for boliger.
Og slik ble det, skolen ble vedtatt liggende i Bergsåsen. Navnet var det neste som måtte avgjøres, og forslagene var Ramnes vgs, Re vgs, Bergshaugen vgs eller Midtre Vestfold vgs.
Det var bare Stokke kommune som ønsket navnet Ramnes vgs, resten av kommunene og fylkeskommunen gikk for Re – dette var jo et sted alle som hadde gått grunnskolen ville ha hørt om! Etter flere runder om økonomien og behovet for skoleplasser i Vestfold, fattet fylkestinget endelig vedtak om bygging 4. januar 1979. Det ble da bestemt at det var til skolestart 1981 skolen skulle stå ferdig.
Re videregående skole finner sin form
Fylkeskommunen hadde tanker om at skolen skulle ha allmenne fag, maskin- og mekanikerlinje, bygg- og anleggslinje, plate-, sveis- og konstruksjonslinje, elektrolinje, sosial- og helsefag, og husholdningsfag. I tillegg noen kortere og lengre grunnkurs i husflids- og estetiske fag: Tegning/form og farge som halvårig grunnkurs, eller som toårig grunnkurs, og tre- og metallforming som halvårig grunnkurs.
Elevene ville det litt annerledes den gang; bygg- og anleggslinja ble til tømrerfag, mens en av klassene som var planlagt med husholdningsfag og en av klassene med tegning, form og farge ble til sosial- og helsefag.
I dag er skolen kanskje mest kjent for å være en idrettsskole. Det var i 1983–1984 at tilbudet kom for første gang, først som et kombinert tilbud med 15 elever på idrettsfag og 15 elever på helse- og sosialfag, som hadde fellesfagene sammen, og idrettsfagene/helse- og sosialfag hver for seg.
Dette var et spørsmål Ramnes IF-ildsjel Alfred Ringdal hadde tatt opp allerede før skolens oppstart, men da var det ikke aktuelt. Tanken til Alfred var at Re skulle ha ansvaret for ski og sykkelsatsningen i fylket.
Med Reform-94 endra tilbudet seg noe, og man fikk to idrettsklasser med plass til 60 elever på Re. Siden den gang har idretten blitt viktigere og viktigere for skolen.
I 2005 kom også tilbudet om toppidrett for andre studieretninger enn idrettsfag – og i dag er det rundt 200 elever som har toppidrett på skolen.
Elevtall og endring i fag
Første skoleår i 1981–1982 starta 217 elever på grunnkurs. I motsetning til nå var det den gang en del elever som skulle gå halvårlige kurs også, slik at elevtallet på de som skulle ha et videregående løp nok var noe lavere. Ved oppstart var det bare 17 ledige plasser. Siden 2002 har elevtallene stadig økt, med et særlig stort hopp i 2005 når det ble mulig å velge toppidrett ved skolen, og elevtallene kom opp i 540 elever. I sitt 40-ende år har skolen 813 elever, mye mer enn de drøye 500 som man antok var maks antall på slutten av 90-tallet.
Bygging på Re – og av Re
Selve skolebygget på Re ble som nevnt tatt i bruk i 1981, og sto i mange år ganske uforandret, annet enn litt maling og vedlikehold – og litt endret bruk innendørs som følge av endra tilbud. De siste ti årene har det derimot skjedd mye med selve skolen.
Elevene har gjennom årene satt opp en mengde garasjer rundt om i Re og omegn, og har også tatt på seg noen større prosjekter, som et par bolighus, en låve, kystledhytta på Sandsletta, garasjer til bussene på Re og nå sist Elverhøy kulturgarasje.
Elevene ved anleggslinja har gjort mye av grunnarbeidene rundt skolen, og har de to siste årene hatt ansvaret for den fylkeskommunale veien opp til Merkedammen.
Kongelige besøk
Skolen har ved to anledninger hatt kongelig besøk. Det første var i 1993, da Ramnes kirke feiret sitt 800-års jubileum. Kong Harald og dronning Sonja var da i Ramnes for å være med feiringen. Lunsjen den dagen ble inntatt på Re videregående skole. I 2012 fikk skolen besøk av kronprins Haakon, for å holde tale i forbindelse med et opplegg rundt Global Dignity Day, der målet var å sette søkelys på verdighet.