Unge utenfor arbeid og utdanning
11,6 prosent av unge mellom 15 og 29 år står utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i Vestfold i 2023. Det er landets nest høyeste andel av såkalte NEET (Not in Education, Employment or Training). Det er flere grunner til at personer ikke arbeider. Noen velger selv å stå utenfor arbeid og være for eksempel hjemmeværende, mens andre står utenfor av helsemessige årsaker. Andre igjen ønsker å jobbe, men klarer ikke skaffe seg varig jobb. Personer med lav utdanning er ekstra utsatt for utenforskap eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet. For mange er fysiske og psykiske helseproblemer et hinder for deltakelse i arbeidslivet.
Hva kjennetegner dem som er utenfor, og i hvor stor grad er de som er utenfor, permanent utenfor? Vi har brukt SSBs microdata.no til å grave dypere i utenforskapet i Vestfold.
Hvem er utenfor arbeid og utdanning?
Det er minimale forskjeller mellom kjønnene i hvor mange som er utenfor både i et enkeltår og over tid. Det er kun en liten tendens til at kvinner i større grad er vedvarende utenfor enn menn.
Andre kjennetegn har en mye større sammenheng med utenforskap. Familien man vokser opp i og hendelser i oppveksten har stor betydning for hvorvidt man opplever ungt utenforskap eller ikke. Barn av foreldre med høyere utdanning har betydelig mindre sjanse for å havne utenfor enn barn av foreldre med kun grunnskole (eller manglende opplysninger om utdanning).
Figur 1. Unge (15-29 år) utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i Vestfold i 2023, fordelt på foreldres utdanningsnivå. Kilde: SSB: microdata.no
Innvandrere er i større grad utenfor utdanning og arbeid enn den øvrige befolkning. Det er imidlertid ingen forskjell mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen.
Figur 2. Unge (15-29 år) utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i Vestfold i 2023, fordelt på innvandrerstatus. Kilde: SSB: microdata.no
Andelen utenfor er høyest blant flykninger (32 prosent) og lavest blant dem som har familieinnvandret (18 prosent).
Egne skoleresultater og oppnådd utdanningsnivå har en sterk sammenheng med utenforskap. Desto bedre karakterer en person fikk på grunnskolen, desto mindre sjanse for å være utenfor utdanning og arbeid.
Figur 3. Unge (15-29 år) utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i Vestfold i 2023, fordelt på grunnskolepoeng. Kilde: SSB: microdata.no
Tilsvarende gir fullført utdanning mindre sjanse for utenforskap. Blant de i 20-årene er det små forskjeller i utenforskap så lenge de har fullført videregående opplæring. Blant dem med kun grunnskole eller ingen registrert utdanning er 1 av 3 utenfor utdanning og arbeid. Denne gruppen utgjør 60 prosent av alle som er utenfor.
Figur 4. Unge (20-29 år) utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i Vestfold i 2023, fordelt på utdanningsnivå. Kilde: SSB: microdata.no
Hvor lenge er man utenfor, og hvem er vedvarende utenfor?
Det er ikke uvanlig å være korte perioder utenfor arbeid og utdanning. Mange og lange perioder utenfor arbeid og utdanning øker likevel risikoen for langvarig utenforskap, og gir mindre mulighet til utvikling av kompetanse, erfaring og nettverk. Dette kan gi varige negative effekter på fremtidige muligheter i karriere- og yrkesliv.
Av de som var 15-29 år i 2019, var 6 prosent utenfor utdanning og arbeid minst fire av årene i femårsperioden 2019-2023. Vi vil i resten av teksten karakterisere dette som vedvarende utenfor. Kvinner er i noe større grad vedvarende utenfor enn menn. De gruppene som i størst grad er utenfor et spesifikt år, er også de som i størst grad er vedvarende utenfor.
I hvor stor grad blir en person som har vært utenfor ett år, værende utenfor? Av de som var utenfor i 2019, ble 2 av 5 vedvarende utenfor. I mange tilfeller blir forskjellene mellom de ulike gruppene forsterket. I gruppene hvor det var størst sjanse for å være utenfor i utgangspunktet, er sjansen også størst for å bli værende utenfor når man først har havnet utenfor. Personer med lave karakterer på ungdomsskolen og personer som ikke har fullført videregående opplæring, blir i betraktelig større grad værende utenfor når de har havnet utenfor.
Figur 5. Unge (20-29 år) som har vært utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i minst fire år i perioden 2019-2023 av alle som var utenfor i 2019, fordelt på utdanningsnivå. Kilde: SSB: microdata.no
Men det finnes noen unntak. Innvandrere som var utenfor i 2019 er i mindre grad vedvarende utenfor enn den øvrige befolkningen. Omtrent 30 prosent av innvandrerne blir værende utenfor, mens over 40 prosent av den øvrige befolkningen blir det. Blant arbeidsinnvandrerne er det kun 16 prosent som blir værende utenfor.
Mange beveger seg ut og inn av utenforskapet
Det er et lite mindretall som er vedvarende utenfor i Vestfold. Mange beveger seg inn og ut av utenforskapet i løpet av årene. Særlig gjelder dette de som er registrert arbeidsledig eller er utenfor arbeidsmarkedet uten å være på noe tiltak (Annet). 75 prosent av dem som var registrert arbeidsledig i 2019 var i arbeid eller utdanning i 2023. De som er på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, er derimot i mye større grad varig utenfor. 75 prosent av dem på AAP eller uføretrygd i 2019 var også det i 2023.
Figur 6. Arbeidsmarkedsstatus 2019-2023 for unge (15-29 år) som var utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak i 2019. Kilde: SSB: microdata.no
Hvordan er utenforskapet i Vestfold sammenlignet med andre fylker?
Som nevnt er Vestfold fylket med nest høyest utenforskap blant unge. Det gjelder også det vedvarende utenforskapet. I Vestfold er 5,9 prosent av dem som var 15-29 år i 2019 utenfor arbeid og utdanning i minst fire år i perioden 2019-2023. For landet totalt sett er andelen 4,6 prosent.
Figur 7.Unge (15-29 år) utenfor utdanning, arbeid og arbeidsmarkedstiltak minst fire år i perioden 2019-2023, fordelt på fylker. Kilde: SSB: microdata.no